Planlegging, konstruksjon, vekstskifte med mer

Når er den beste tiden å sette opp høybedet?

Hevede kompostbed bør være ideelle lagt ut på høsten slik at den modnes utover vinteren og du endelig kan fylle på med frisk jord om våren. Dette vil forhindre at bedet synker når du nettopp har plantet det. Denne metoden gir også plantene dine mer næringsstoffer. Høybed derimot, som kun er fylt med jord, kan først settes opp kort tid før planting om våren – her er det ingen fare for kollaps.

Velge riktige grønnsaker til høybedet

Hvis du er ny innen hagearbeid i høybed, velg først de som er så enkle å trekke som mulig grønnsaker som salat, reddiker, basilikum, zucchini, tomater og gresskar. Bønner og erter vokser også nesten av seg selv – det samme gjør persille, gressløk, purre og selleri. Dette vil gi deg en følelse av prestasjon og tillate deg å bygge opp den kompetansen du trenger rolig.

Variasjonsvalg

Ikke bare plant eller så hvilken som helst salat, vær oppmerksom på variasjonen. Spesielt for kål, salat, selleri og gulrøtter finnes det spesielle varianter i handelen som er laget spesielt for dyrking til forskjellige tider av året. Med slike varianter kan mange typer grønnsaker dyrkes hele året. "Tidlige" salatsorter tåler de kalde temperaturene bedre, mens sene sorter ikke påvirkes av varmen om sommeren og de blomstrer ikke for tidlig. Denne blomstringsformasjonen på forhånd kalles også "skyting" i tekniske termer eller, avhengig av regionen, "skyting". Spesielt bladgrønnsaker som salat, spinat og mangold, samt mange urter, har en tendens til å gjøre det med hyppige værskifter, høye temperaturer eller forsinket planting.

Mange grønnsaker blir sådd direkte i høybedet. For noen sensitive arter som tomater er ikke den korte sommeren på våre breddegrader nok til at planten har nok tid til at frukten kan modnes. Gartneren unngår dette problemet med et enkelt triks: han dyrker ganske enkelt sensitive grønnsaker i vinduskarmen i Kald ramme eller drivhus. Disse tidlige unge plantene har et forsprang på opptil åtte uker – på denne måten kan du utnytte det verdifulle, begrensede dyrkede arealet i høybedet optimalt. Så kun grønnsaker som gulrøtter eller reddiker som ikke kan foretrekkes direkte i høybedet.

Dyrkingsplanlegging

I hagen er den rette Dyrkingsplanlegging Ganske komplisert: Avlingsrotasjoner må observeres, enkelte grønnsaker må ikke plantes ved siden av andre og en pause tas etter en sesong. I høybedet er gartnere mindre avhengige av mange faktorer: for eksempel mange år på rad de samme typene grønnsaker dyrkes alltid på samme sted, tross alt blir det skapt ny jord hvert år etterfylt. Likevel er det fornuftig om du også følger noen grunnleggende regler i høybedet Avlingsrotasjon og blandingskulturen.

Avlingsrotasjon

Vekstskifte eller vekstskifte er begrepet som brukes for å beskrive årlig vekstskifte for ulike typer grønnsaker. Grunnen til dette er at grønnsaker fra samme plantefamilier kun skal vokse i samme område i samme jord hvert tredje til fjerde år. På denne måten hindrer man at patogener som sopp eller nematoder sprer seg mer og mer i jorda. Spesielt korsblomstrede grønnsaker, som inkluderer alle typer kål, men også rakett, hagekarse, kålrabi og reddik er mottakelige for sykdommene som følger av dem. I de nevnte tilfellene er Karbonbrokk ødelegge høsten. Dette er en rotsykdom hvis patogen vedvarer i jorden i mange år.

Optimal bruk av de ulike næringssammensetningene i høybedet

Et annet aspekt som tas i betraktning i vekstskifte er behovet for næringsstoffer. Grønnsaker og urter deles inn i høye, middels og lave forbrukere, avhengig av hvor mange næringsstoffer de trenger for sunn vekst. I et klassisk høybed med kompostlag er næringstilgangen svært høy det første året – ideell for storspisere. Mellomforbrukere følger det andre året og lavforbrukere det neste året. En avlingsrotasjon i høybedet kan da se slik ut, for eksempel:

• 1. År: tomater, selleri, kål, zucchini
• 2. År: Mangold, gulrøtter, rødbeter, salat og spinat
• 3. År: erter, bønner, urter, løk og purre

Du kan selvfølgelig også plante middels og lave forbrukere i bedet det første året. Du vil da vokse litt mer rikelig og mange næringsstoffer vil forbli ubrukte, men dyrkingen fungerer fortsatt.

Blandet kultur

En annen strategi for mest mulig variasjon i bedet – og dermed lavere mottakelighet for sykdom – er blandingskultur. Også her er det tatt hensyn til næringsbehovet til de ulike plantene, for eksempel plantes sterke spisere ved siden av svake spisere (slik at de ikke kommer i veien for hverandre), men også grunnrotere ved siden av Dype røtter. Denne metoden har flere fordeler: Alle næringsstoffer utnyttes optimalt, og den tettere plantingen gjør at det ikke er hull i bedet. I tillegg oppmuntrer noen arter hverandre i veksten, mens andre hindrer hverandre.

• Gode ​​naboer er for eksempel gulrøtter og løk; Kål og selleri; Kål og ringblomster samt persille og Tagetes.
• Dårlige naboer er bønner og erter; Bønner og løk / purre; agurk og tomater; Kål og løk; Salat og persille samt salat og selleri.