Vegetativ reproduksjon: definisjon av reproduksjon + fordeler og ulemper

Den vegetative reproduksjonen av planter er aseksuell reproduksjon. Det betyr at det ikke brukes frø til forplantning, men deler av moderplanten. Som et resultat dukker det opp genetisk identiske avkom av moderplanten, som ofte også omtales som kloner.

Vegetativ forplantning

Typer vegetativ reproduksjon

Det er forskjellige alternativer for denne typen reproduksjon, avhengig av type plante.

• inndeling
• Hode og delvis kutt
• Hode og del trelast
• Bladskjæring
• Knitrende
• Rotskjæringer
• Søkke
• Avlegger
• Foten
• Datter løk
• Datterknoller
• Bladskjær
• Kindel

inndeling

En deling finner sted i klumpete voksende planter. De er kuttet, stukket fra hverandre eller brutt fra hverandre. Det er viktig at hver del har nok rot- og skuddmasse. Det er best å dele det i dvaleperioder. Eksempler på planter som kan deles er som følger.

• solhatt
• Damekappe
• Peon
• Daglilje

Hode og delvis kutt

Hode og delvise stiklinger for reproduksjon tas i vekstsesongen. Med denne formen for vegetativ forplantning skjæres sterke, unge deler av planten av. Hver hodeskjæring bør ha minst to noder etter at den er kuttet. I tillegg skal den ha et modent blad på toppen. Den nedre noden skal være ca. en halv centimeter over bunnen av stiklingen.

For reproduksjon settes hodestikkene inn i et hull i bakken. Stikk stiklingen så dypt ned i jorden at knutepunktet med bladet stikker ut av jorden. Press så jorda sidelengs og vann stiklingen. Begynner den å spire, er stiklingen rotfestet og kan flyttes etter en stund, når den har vokst kraftig.

Tips: Som starthjelp, dekk skjæret med en gjennomskinnelig fordampningsbeskyttelse slik at den ikke tørker ut. Så snart stiklingen er rotfestet, kan fordampningsbeskyttelsen fjernes gradvis.

Eksempler på dette er de som er oppført nedenfor.

• Stevia
• mynte
• Gummitre
• tomat

Hode og del trelast

Tømmerskjæringer er årlige, lignifiserte skudddeler. De sterkest mulige skuddene kuttes i hvileperioden. I motsetning til stiklinger har de ikke et blad. Ideelt sett er stiklinger mellom ti og tjue centimeter lange og kuttet nær en node.

For å overvintre legges de i fuktig papir eller sand. Dersom det ikke lenger er å regne med jordfrost, skjæres stiklingene nyklippes og stikkes i et hull i bakken i vekstretningen. Toppnoden må stikke ut fra bakken. Deretter presses jorden og helles på.

Tips: Siden hode- og delstiklinger ikke har blader, utvikler de seg langsommere enn stiklinger, men trenger ingen beskyttelse mot fordampning.

Bladskjæring

En bladskjæring er når et blad (eller blader) med eller uten stilk er stukket ned i bakken. De nye plantene vokser så ved bunnen av bladene.

Knitrende

Sprekker rives fra moderplanten. Årsskuddene rives på en slik måte at noen celler fra det gamle skuddet fortsatt fester seg. Hvis det er "barkflagg" kan du forkorte dem til omtrent en centimeter. Sprekker kan være løvrike eller bladløse. Det er viktig at de umiddelbart settes i bakken.

Tips: Sett alltid sprekker inn i et litt større hull, slik at cellene til det gamle skuddet ikke rives av når du setter dem inn.

Eksempler på dette er de som er oppført nedenfor.

• Barlind
• Fuchsiaer
• Roser

Rotskjæringer

En rotstikling er et stykke ung, sterk rot som kuttes av moderplanten uten spire. Rotstykket skal ha en lengde på ca. har ti centimeter. Etter kutting legges eller stikkes rotstikkene i løs jord. Deretter presses jorden og helles på. Hvis rotstikkene spirer flere steder, kan avkommet deles.

Tips: Det er best å kutte rotbiten i hvileperioden og la den vokse på et varmere sted.

Eksempler på rotstikkinger er de som er nevnt nedenfor.

• Pusterblume (Taraxacum)
• Bringebær
• Bjørnebær

Søkke

Ved senking bøyes en gren nær bakken til bakken og senkes ned i bakken. Det er viktig at tuppen av grenen ser ut av bakken og at grenen har et sovende øye der den er begravd. For at grenen skal holde seg på bakken, festes den til bakken med en stein eller en grengaffel. Deretter dekkes den med jord og helles på. Røttene dannes innenfor en vegetasjonsperiode. Når røttene har dannet seg, kan søkke med røtter og skuddspiss skilles fra moderplanten og flyttes. Eksempler på søkke er følgende.

• Rips
• Bringebær

Avlegger

Med avleggeren forankres en gren nær bakken til bakken, slik tilfellet er med søkke. Hvis det har dannet seg nye, vertikale skudd, dekkes grenen med jord slik at kun de unge skuddene stikker ut av jorden. Så helles det kraftig på.

Tips: Legger du greinen i en liten grøft, vil vannet ikke renne like lett når det helles på.

De unge skuddene slår rot mot slutten av vegetasjonsperioden. Du bør imidlertid bare skille disse fra moderplanten etter vinteren, slik at de fortsatt kan forsynes av moderplanten i den kalde årstiden. Eksempler er representanter som er oppført nedenfor.

• Bringebær
• Bjørnebær
• Rips

Foten

En løper brukes når planten danner et skudd som unge planter kan utvikle seg på. De blir i utgangspunktet tatt vare på av moderplanten, men kan, avhengig av planten, ta vare på seg selv over tid. Hvis det har dannet seg mange unge planter, bør du kun bruke de kraftigste til forplantning. Eksempler er gitt nedenfor.

• Grønn lilje
• bambus
• mynte
• ryllik

Datter løk

Datterløk dannes ved roten til morløken. Disse mindre pærene kan fjernes. De utvikler deretter nye planter. Eksempler er som følger.

• Påskeliljer
• Løk

Datterknoller

Som med datterløk dannes det mindre knoller på morknollen som du kan bruke til formering.

Tips: Rene lagerknoller kan ikke spire uten et stykke spire.

Eksempler er representantene som er oppført nedenfor.

• poteter
• søtpotet

Kindel

Kindel er sideskudd som danner røtter uten kontakt med bakken. De kan fjernes fra moderplanten ettersom de fortsetter å vokse som uavhengige planter etter at de har blitt plantet i bakken. Eksempler er som følger.

• Bromeliader
• Julekaktus
• Orkideer

fordeler og ulemper

Vegetativ formering er en reproduksjonsmetode som kan brukes med mange planter og har langt flere fordeler enn ulemper. Veksten til avkommet er vanligvis mye kortere enn ved formering med frø. Vegetativ formering er også vanligvis mye lettere, for eksempel med stiklinger. Siden avkommet er kloner av morplanten, beholdes morens egenskaper, som form, farge eller smak. I tillegg kan med vegetativ formering i det minste avkommet av døende planter reddes dersom stiklinger tas i god tid.

Tips: Den vegetative formen for formering er den eneste måten å formere planter som ikke utvikler blomster og frø her i landet.

Der det er fordeler, er det ulemper. Så mottakelighet for sykdommer og forblir Skadedyr da arvestoffet ikke friskes opp.

Viktig varsel

Hva skal vurderes?

For at vegetativ reproduksjon skal lykkes, bør du vurdere følgende.

• bruk kun rene og skarpe skjæreverktøy
• Vær oppmerksom på sterke og sunne moderplanter (unntak: redd døende planter)
• ikke bruk jord infisert med patogener eller skadedyr for avkommet