Johannesurttyper og varianter på et øyeblikk

Navnet johannesurt inkluderer en lang rekke arter, inkludert varianter, som er enkle å plante i hagen. Vi presenterer de viktigste typene johannesurt, deres egenskaper og krav.

Mange typer johannesurt kan dyrkes på våre breddegrader. Mellom putelignende eller stående planter kan den rette arten eller variasjonen finnes for hvert planteområde. Mer om Johannis urter, dyrking samt stell og bruk finner du i vår spesialartikkel. St. Johns urter er urteaktige, flerårige planter. De har vanligvis ovale runde blader med prangende, gjennomsiktige og mørke kjertler. Blomstene til johannesurt er farget gule og tiltrekker seg mange pollinatorer i sommermånedene.

Johannesurttyper: hvor mange typer finnes det?

Den mangfoldige slekten johannesurt (Hypericum) består av rundt 500 arter som er spredt over hele verden. Følgende arter er hjemmehørende hos oss eller kan plantes som prydstauder.

De viktigste johannesurt-artene og -variantene

De forskjellige typene johannesurt er hovedsakelig forskjellige i høyden og størrelsen på blomstene og bladene. Noen arter produserer fargerike frukter eller er eviggrønne, mens andre er nakne om vinteren og har ingen dekorative fruktdekorasjoner.

Hårete johannesurt

Den hårete johannesurt (Hypericum hirsutum), som navnet antyder, har en hårete stilk. I tillegg har ikke bladene svarte prikker i kantene. Stauden kan nå høyder på opptil 100 cm. De ovale til lansettformede bladene er også hårete på begge sider. Fra juni dukker de lysegule blomstene opp, som sitter sammen i flere delvise blomsterstander. Den hårete johannesurten trives best på kalkrik, næringsrik, frisk, men aldri våt jord.

Fjell St. John's Wort

Johannesurt (Hypericum montanum) er også kjent som fjellhardt høy og er utbredt i Europa så langt som til Sibir. Flerskuddstauden er 30 til 80 cm høy, avhengig av plasseringen. Den foretrekker tørre og varme, kalk- og næringsrike lokaliteter med nøytral til basisk pH-verdi og forekommer i Alpene opp til 1300 meters høyde. De gylden gule blomstene er gruppert sammen på slutten og vises mellom juni og august. Kapselfruktene vises om høsten og holder seg lenge på busken.

Blod Johannesurt

Johannesurt (Hypericum androsaemum), også kalt mannsblod, er utbredt fra Europa til Lilleasia. Den vokser stivt oppreist, har delikate, blågrønne blader og når høyder på 50 til 90 cm. Hannblodet blomstrer i en solgul farge mellom juni og oktober og danner rødbrune kapselfrukter om høsten. Sorten ‘Orange Flair’ produserer slående oransjerøde bær som egner seg godt til buketter. Den mest sommergrønne johannesurten kan holde bladene i milde vintre til våren. Den ideelle beliggenheten er solrik til delvis skyggefull på godt drenert, humusrik jord.

Ekte johannesurt

Den ekte eller vanlige johannesurt (Hypericum perforatum) er en innfødt vill plante og er også kjent som flekket johannesurt eller flekket hardt høy. Dette navnet henspiller på de godt synlige, gjennomsiktige oljekjertlene på undersiden av bladet. Den ekte johannesurten vokser oppreist opp til en høyde på 70 cm og blomstrer mellom juni og august i en solgul farge. Den foretrekker moderat tørr til moderat frisk humushagejord med en nøytral til lett alkalisk pH-verdi. Denne typen brukes i urtemedisin og farmasi mot depressive stemninger, men også på grunn av dens hudpleieegenskaper. Blant variantene er det for eksempel ‘Miracle Blossom’, som danner tallrike blekrosa til røde frukter etter blomstring om høsten.

Flekk Johannesurt

Johannesurt (Hypericum maculatum) eller hullet johannesurt er en innfødt vill plante og vokser fortrinnsvis på sure steder. Den foretrekker solrike steder på moderat tørr til fuktig jord. Den stivt oppreiste, flerårige busken kan nå høyder på 30 til 60 cm. Blomstringsperioden begynner i juli og varer til august. De små, lysegule kronbladene ser ut til å være sterkt perforerte - dette er oljekjertler. I motsetning til andre johannesurter, har stammen til den flekkete johannesurt en firkantet form.

Bevinget johannesurt

Den bevingede johannesurt (Hypericum tetrapterum) er også kjent i daglig tale som bevinget johannesurt eller bevinget hardt høy. Den vannelskende stauden foretrekker en solrik til delvis skyggefull plassering på fuktig til sumpete jord med en sur til nøytral pH-verdi. Den kan derfor også plantes godt på kanten av dammen i strandsonen. Den rødlige stilken er bevinget på fire sider, det er der navnet kommer fra. Den bevingede johannesurt er ca 50 cm høy og 40 cm bred og danner løpere.

Storblomstret johannesurt

Den storblomstrede eller storblomstrede johannesurt (Hypericum x patulum) er en av de høyeste johannesurt-artene. Den når høyder på 100 til 120 cm og en bredde på opptil 150 cm. Arten kommer opprinnelig fra Kina og tåler temperaturer ned til -15 °C. Den vokser overhengende og halvkuleformet. De 3 til 4 cm store, gylden gule blomstene blomstrer mellom juni og september. Johannesurt ‘Hidcote’ er en blomstrende variant som dog er litt følsom for frost. Den bør derfor ikke kuttes ned om høsten, slik at verken vann eller kulde kan påvirke planten. Beskjæringen av de overjordiske delene av planten skjer ikke før om våren.

Høy johannesurt

Johannesurt (Hypericum moserianum) foretrekker frisk til fuktig hagejord på et solrikt til delvis skyggefullt sted. Den når veksthøyder på 40 til 80 cm og blomstrer følgelig mellom juni og oktober. De bolleformede blomstene produserer nesten aldri frukt. Den høye johannesurten er vanligvis vintergrønn og er derfor også en pryd om vinteren. Sorten ‘Tricolor’ har attraktive, iøynefallende hvite og rosakantede blader. Den blir ca 80 cm høy og ofte like bred.

Kanadisk johannesurt

kanadisk johannesurt (Hypericum kalmianum) er også kjent som dune wort. Den har sin opprinnelse i Canada og i det nordøstlige USA som en vill plante. Den nesten eviggrønne busken når høyder på 60 til 100 cm og er ofte bredere enn den er høy. De ganske små, bolleformede, blekgule blomstene vises i overflod mellom juli og september. De smale, lansettformede til lineære bladene og prydfruktkapslene fra høsten er slående. Sorten ‘Gemo’ vokser til å begynne med stivt oppreist, men blir bredt buskete når den er gammel. Den lite krevende småbusken trives på all frisk til fuktig, permeabel, humusrik jord med en lett sur til sur pH-verdi.

Kalkaktig johannesurt

Kalken eller teppet johannesurt (Hypericum calycinum) kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og forekommer vilt så langt som til Tyrkia. Underbusken, som er rundt 20 til 25 cm høy og kryper gjennom bakkeskudd, danner ovale runde, motsatte og eviggrønne blader. Plantet i grupper er denne johannesurten egnet som bunndekke. De cirka 7 cm store, gylden gule blomstene dukker opp mellom juli og september. Det ideelle stedet for denne eviggrønne johannesurten er delvis skyggelagt til solrik på tørr til frisk, humusrik jord under trær eller i utkanten av skogen.

Pute johannesurt

Johannesurt (Hypericum polyphyllum) sprer seg klumpete og puteaktig. Den blir omtrent 15 til 20 cm høy og har blågrønne, bittesmå blader. De terminale, skålformede, lysegule blomstene vises mellom juni og august. Flere planter av denne typen kan plantes sammen for å dekke bakken. Johannesurt foretrekker tørre, godt drenerte og solrike steder. Et spesielt storblomstret utvalg er johannesurt-sorten ‘Grandiflorum’.

Fin johannesurt

Den vakre johannesurt (Hypericum pulchrum) eller lyng Johannesurt er en innfødt villplante som er utbredt i fjellene i Sentral-Europa så langt som til Sør-Italia og kan nå en høyde på rundt 30 til 80 cm. Den danner flere stengler med omfattende, nesten trekantede, grove blader som er grågrønne på undersiden. De små, gullgule blomstene vises mellom juni og juli. Den vakre johannesurten er kalkflyktende og foretrekker derfor sur jord på lynghei eller i skogkantene. Den er helt hardfør og forekommer i høyder opp til over 1000 meter.

Sitron Johannesurt

Sitronvørteren (Hypericum hircinum) egner seg som teplante, fordi de unge bladene og blomstene har en behagelig duft av sitrusfrukter og kamfer. Et annet navn for Hypericum hircinum er bukkeurt. Arten kommer opprinnelig fra middelhavsområdet, men er helt vinterhard ned til under -23 °C. Den gjennomsnittlige 50 til 80 cm høye stauden med røde stilker blir klumpete og blomstrer lysegule mellom juli og september. Iøynefallende, sfæriske, rødlige frukter dannes om høsten. Den ideelle plasseringen for den velduftende planten er på godt drenert, frisk til fuktig jord på et solrikt til delvis skyggefullt sted. Sorten ‘Loke’, opptil 100 cm høy, er spesielt merkbar for sine rødlige stilker, knopper og bladfarge. Om høsten tiltrekker de iøynefallende rødbrune fruktene alles oppmerksomhet.

Dverg johannesurt

Dverg johannesurt (Hypericum olympicum) er steinhageinnbygger og trives godt på tørr, karrig jord i full sol. Stauden har eksistert siden 18 Århundre kjent og vokser halvkuleformet og puteaktig. Den når høyder på 20 til 30 cm, har grønne, lansettformede blader og blomster mellom juni og juli. De små, gullgule blomstene er ordnet som en skjerm og danner upåfallende, kapsellignende frukter etter pollinering. Om vinteren trekker stauden inn i røttene og spirer friskt våren etter.

Mange medisinplanter kan også plantes og dyrkes på våre breddegrader. Vi gir deg de 10 beste Medisinplanter fra egen hage og gi tips om hvordan det fungerer og hvordan du bruker det.