Ikke alle poteter er like: Den populære knollen byr på et stort utvalg, og knapt noe annet sted er hjem til så mange som Ellenberg-gården.
Karsten Ellenberg er en lidenskapelig potetbonde. Han dyrker alle mulige varianter på gården sin i Barum. Der har han viet seg til bevaring av gamle varianter og foredler også sine egne, som i motsetning til supermarkedspotetene har en rekke ulike egenskaper. I et intervju forteller han om denne varianten av poteter, de mest populære variantene blant tyskere, og gir tips for å dyrke dem i egen hage.
Poteter ser ut til å være en stor lidenskap for deg og din familie. Hvordan ble det til?
Jeg vokste opp med poteter. Faren min dyrket poteter og besteforeldrene mine før ham. Poteter har alltid vært supert, både for gården og for familien vår. Alt i alt er de lette å dyrke og gir høyt, lette å lagre og det er alltid noen penger å tjene. Og de smaker godt uansett.
Når kom du til å dedikere deg til de spesielle potettypene?
I 1990 gikk vi over til økologisk landbruk og på slutten av 90-tallet begynte jeg å drive med gamle Potetsorter å samles. Vi så da at folk rett og slett krysset variantene tidligere. Så begynte vi å avle litt selv. Det var helt fascinerende. Som bonde var noe sånt som blåpoteter helt ukjent for meg. Og akkurat som de ulike variantene ser forskjellige ut, er de selvfølgelig også forskjellige på smak. Deretter utviklet vi ulike poteter.
Du har nå et enormt utvalg av forskjellige typer poteter. Hvor mange er det egentlig?
Vi har rundt 150 sorter, hvorav det dyrkes rundt 35-40 sorter for salg hvert år. Resten tas kun til avl og observasjon og legges i arkivet slik at vi kan henvise til dem senere. Så vi er praktisk talt uavhengige.
Vi har selvfølgelig også utveksling med genbanker, for eksempel med potetgenbanken i Groß Lüsewitz ved Rostock. Jeg har også kontakt med Edinburgh, med potetgenbanken der. Det er en av de største i Europa. Jeg er også i kontakt med verdens største potetgenbank i Lima, Peru. De har veldig interessante varianter. Så mangfoldet stopper ikke der.
Med så stor variasjon, hva er forskjellene mellom variantene?
De europeiske variantene eller de som er så vanlige i handelen skiller seg bare litt.
De eldre variantene eller villpotetene er mye mer varierte. På den ene siden kan disse skilles ut med fargen på skallet. Det kan variere fra lys gul til rød og gul flekkete til svart og lilla. Kjøttfargen på poteten og formen på knollene kan selvsagt være like forskjellig. Og så forskjellige de ser ut, smaker de like forskjellig. Alt er der mellom tert, jordnært, sterkt, søtt, smøraktig, nøtteaktig og melaktig. Hver person har også sine egne preferanser når det kommer til smaken på poteten. Det er varianter som en liker veldig godt og en annen for eksempel ikke liker dem i det hele tatt.
Hvorfor er det så viktig for deg å bevare mangfoldet av poteter?
Det er viktig at det finnes en variasjon som er tilgjengelig for forbrukeren og at det er ulike former, farger og smaksnyanser. Hvis du har en universell variant over hele verden, så kan forhandleren kjøpe der sorten er billigst. Men har du sorter som er mer allsidige, er du ikke så utskiftbar som bonde. Poteter er også ofte angrepet av skadelige organismer. Virus, bakterier og sopp kan alle hindre stammer i å trives. For å motvirke dette jobber moderne avl med motstand. Forurensninger og skadelige organismer kan imidlertid alltid oppstå på nytt. Har du derimot et stort utvalg av varianter, er sannsynligheten større for at det oppstår motstand ved en tilfeldighet.
Apropos avl, hvordan fungerer det i det hele tatt?
I tillegg til vegetativ reproduksjon er det seksuell reproduksjon. Hvis poteten blomstrer, så kan jeg bringe pollen av en annen sort over til denne planten og et potetbær dukker opp. Bæret og dets små frø som jeg tørker ut er nøkkelen til å vokse. Hvert frø kan bli en ny variant. Selv om disse er relatert til hverandre, er de genetisk forskjellige. Oppgaven med avl er å selektere, alt etter hva slags ønsker jeg har. Hos oss i økologisk landbruk ønsker vi en sort som kan hevde seg ved å vokse raskere og kraftigere enn de ville urtene. Selv med mindre gjødsel og kun med organisk gjødsel, skal den vokse godt og ha en viss motstand om mulig. Det må selvfølgelig smake godt også, for det er det som til syvende og sist betyr noe.
Enhver hobbygartner kan også gjøre det: For å gjøre dette, ta et bær og la det modne til det er litt mykt. Frøene vaskes så ut av bærene og disse kan påføres neste vår.
Hvilke typer varianter kan vi forvente av deg i fremtiden?
Jeg kan aldri si det sikkert, for naturen har sine egne regler. For øyeblikket avler vi på en dyp gul variant. Den modnes bare litt, men jeg er spent på å se hvordan den smaker. Våre smaker er også relativt nye. Dette er Heidemarie, Rote Emmalie og Blaue Anneliese. Jeg liker å bli overrasket over naturen. Mange varianter er så forskjellige i smak. I tillegg til den vanlige potettypen, er den Solanum tuberosum, det finnes også andre typer poteter som det Solanum phureja. Potetsortene av denne typen, som f.eks. B. Mayan Twilightˈ eller Mayan Goldˈ smaker litt søtt. Smaksmessig kan man fortsatt utvikle mye med potetsortene, som så senere kan komme på markedet. Jeg er fortsatt spent på det selv.
Men fortell oss nå: Hva er tyskernes mest populære varianter?
Slik har det vært i mange år "Linda". Dette er en voksaktig sort med gult kjøtt. Så er det den rødhudede Lauraˈ, som er veldig populær. Det er ˈAnnabelleˈ, som er en tidlig, nyere variant som også har sin aroma tidlig. ˈAgriaˈ er dyp gul og brukes ofte til pommes frites. I det melrike sortimentet har vi for eksempel Gundaˈ, som også er en nyere variant. Det er også ˈAdrettaˈ, som kommer fra Tyskland og er en litt eldre variant med sterk aroma.
Har du en personlig favoritt?
Den blå Annelieseˈ. Den er dypblå, voksaktig og fin og fet, slik at den også har en fin aroma.
Forutsatt at jeg vil ha en veldig uvanlig og eksotisk variant, hvilken vil du anbefale?
Igjen den blå Annelieseˈ eller Heiderotˈ, de har begge vakkert farget kjøtt.
For eksempel er en nyere variant Nemoˈ. Med sitt røde og gule tykke skall minner den litt om en anemonfisk. Den er melaktig og ganske fruktig og kommer fra en nederlandsk dyrker.
Jeg mistenker nå at ikke alle varianter trives like godt i hjemmehagen. Hvilke sorter vil du anbefale til våre lesere for hjemmedyrking i hagen?
Definitivt ˈLindaˈ, fordi den vokser overalt i Tyskland og tåler også litt tørke. «Heiderot» og «Blå Anneliese» er svært robuste i dyrkingen. De to modnes litt senere, så de egner seg ikke nødvendigvis som nypoteter, men de er fantastiske i lagring etterpå. De kan også dyrkes hvor som helst i Tyskland.
Nå tar jeg en ny sjanse til å snakke med en slik potetfagmann: Hva bør en hobbygartner tenke på ved potetdyrking?
Det er viktig å velge robuste sorter som kan dyrkes igjen året etter og ikke trenger å kjøpe nye frøplanter umiddelbart. Ved dyrking er det praktisk å ha en tidlig og en sen sort. Så du har noe å spise tidlig og kan da lagre de senere bedre. En tidlig variasjon ville være Annabelleˈ, for eksempel. Til Oppbevaring du kan noen ganger bruke kjøleskapet hvis du ikke har en kald kjeller. Det er bare viktig at potetene oppbevares mørkt, ellers blir de grønne av sollys eller lampelys. Du kan også prøve noe mer spesifikt, for eksempel fingerling-variantene. Der har vi ˈLa Ratteˈ eller Angeliter Tannenzapfenˈ, ˈRosa Tannenzapfenˈ og Bamberger Krumbeereˈ. Dette er varianter som er litt vanskeligere å høste på grunn av form og størrelse, men du kan gjøre det for hånd. Men de er veldig interessante med tanke på smak.
Til slutt har jeg et siste spørsmål: Hele jobben din handler om poteten. Hvordan ser din private hage ut der? Dyrker du poteter der også?
I hagen vår har vi flere frukttrær og annen frukt, bringebær og noen få jordbær som jeg ikke har i åkeren. Men for meg er jordene faktisk hagen min.
Vil du finne ut mer om variasjonen av potetsorter, er det beste du kan gjøre å ta en titt her på gårdsplassen Familien Ellenberg forbi.
