Vegetativ formering er en fin måte å forplante planter uten frø - eller å dyrke vegetabilsk avfall på nytt.
Planter har en stor evne: de kan vokse en hel plante igjen fra enkelt eller til og med separerte plantedeler. Dette muliggjør såkalt vegetativ forplantning. Siden dette ikke er avhengig av frø for reproduksjon av planter, blir det også referert til som aseksuell eller aseksuell reproduksjon. Det nyopprettede avkommet er identiske kloner av moderplanten. Datterplanten og dens stamfar har nøyaktig samme genetiske identitet. Dette er spesielt nyttig for gartnere som har en enkelt plante med spesielle egenskaper og er opptatt av å formere dem. Gjennom vegetativ formering kan de få dem, mens gjennom frøformering vil det være endringer i egenskapene til plantens avkom.
innhold
- Vegetativ forplantning: eksempler og mangfold
- forplante stiklinger
- Forplantning av stiklinger: optimale forhold
Vegetativ forplantning: eksempler og mangfold
Vegetativ formering kan gjøres på forskjellige måter. Kindels er små uavhengige planter som utvikler seg på løpere fra moderplanten. De kan ganske enkelt skilles og gå direkte inn i uavhengighet. For å kunne fullføre denne formen for forplantning, trenger ingen spesielle behov dekkes. De små plantene som utvikler seg på moderplanten kan behandles akkurat som deres stamfar.
Selv om frukttrær, tomater eller agurker podes på en grunnstamme med gunstige og ønskelige egenskaper, er dette en form for aseksuell reproduksjon. De vanligste podemetodene er poding og spirende. Avhengig av podemetoden og arten som skal podes, skjer poding på forskjellige tider av året.
Noen plantearter danner underjordiske lagringsorganer av ulike typer. De kan spire og vokse til nye planter. Eksempler inkluderer løk og potetknoller. Løk, hvitløk, poteter og lignende er også forutbestemt for vegetativ formering. For å gjøre dette settes de fortykkede underjordiske lagringsorganene ganske enkelt i bakken om våren og utviklingen går sin gang.
Men med litt menneskelig hjelp kan kloner også dyrkes fra moderplanten og klargjøres for uavhengighet. Moss-off er en så langsom løsrivelse av et treaktig skudd fra moderplanten. For dette formålet lages en fordypning som holdes åpen med for eksempel en stein. Fuktig mose vikles rundt det opprettede såret og vikles med matfilm. Røtter dannes ut av såret til mosekulen. Hvis det er nok røtter, kan treskuddet kuttes av under de nydannede røttene og deretter pottes. Fra nå av er det ikke lenger behov for ekstraordinær omsorg.
forplante stiklinger
Men formen par excellence for vegetativ formering er trolig dyrking av nye planter stiklinger. Spesielt bladstiklinger, men også skuddstikk brukes ofte. Arter som kan formeres via bladstikkinger kan fjernes fra enkeltblader som legges i underlaget. Flere små planter vil da utvikle seg fra bladet. Ved forplantning via scion-stikklinger må det skilles mellom scion-tuppstikking og delstikking. I sistnevnte brukes en hvilken som helst del av skuddet som stikling. Betingelsen er at stiklingen inneholder minst én bladknopp – en såkalt node. Dette sikrer et gunstig nivå av fytohormonene som kreves for forankring og fører til dannelse av bladmasse og nye skudd etter roting.
Skuddspissen er de fem til ti centimeter øverste av skuddspissens øvre del. Avhengig av plantearten inneholder de de to til tre første bladene eller bladparene. Hvis bladene forkortes, reduserer dette transpirasjonen og dermed vannbehovet til stiklingene. På den annen side er bladene en viktig kilde til karbohydrater, som trengs i den energikrevende rotfasen. I tillegg økes risikoen for smitte med sopp ved å forkorte bladene. Derfor bør det alltid vurderes om bladene på stiklingene virkelig er for store og om det er mer fornuftig å forkorte.
Forplantning av stiklinger: optimale forhold
Å kutte borekaks betyr stress. Det er derfor viktig at optimale forhold råder under rotingen slik at de avskårne delene av planten vokser til selvstendige planter. Vi gir en guide for de optimale forholdene under rotfasen:
- stiklingerikkeå lagre
Oppbevar stiklinger så kort tid som mulig. Jo lenger lagringen varer, jo hardere blir rotingen. Nedbryting av karbohydrater og andre ugunstige påvirkninger reduserer rotsuksessen dersom stiklingene lagres over lengre tid.
- Hva du skal gjøre hvis den er lagret
Oppbevares stiklingen likevel, er det best å gjøre dette i kjøleskapet. Fukt stiklingene på forhånd og pakk dem inn i en perforert plastpose. Dette gjør at gasser produsert av borekaks fortsatt kan sirkulere.
- Stiklinger direkte i underlaget
Det er bedre å legge stiklingene direkte i underlaget enn i et glass vann. I et glass vann utvikler stiklingene først spesielle vannrøtter. Disse er imidlertid til ingen nytte når de sitter fast i underlaget, da de er mye mindre fine og forgrenede og kan derfor verken absorbere vann eller næring fra jord og underlag.
- Riktig underlag
Spesielle underlag for forplantning av stiklinger er tilgjengelig i fagbutikker. Disse er svært gjennomtrengelige for vann og har derfor ikke en tendens til vannlogging. Videre, i tillegg til den gode luftbalansen, har mangel på næringsstoffer i disse underlagene en positiv effekt på rotdannelsen. Et spesielt dyrkingssubstrat som vår Plantura er best egnet Økologisk urte- og frøjord.
- Vann godt etter å ha festet
Hvis stiklingene sitter fast i underlaget, bør de vannes godt. Det er best å bruke lite saltvann til dette; hvis tilgjengelig, helst regnvann.
- Sørg for høy luftfuktighet
Stiklinger har et problem: De trenger vann, men har ennå ikke røtter til å absorbere det. Det er derfor nødvendig å redusere transpirasjonen – dvs. fordampningen av vann – av stiklingene. Dette kan oppnås ved å øke fuktigheten rundt stiklingene. Et minidrivhus er ideelt for dette. Denne passer også på enhver vinduskarm.
- Mye lys og varme
I rotingsfasen trenger stiklingene mye lys. Derfor er sen vår eller forsommer den beste tiden for å forplante stiklinger. For da er det tilstrekkelig naturlig lys og ingen ekstra eksponering er nødvendig. Temperaturer rundt 20 °C er optimale. En litt høyere temperatur i rotområdet fremmer også rotdannelse. Spesielle varmematter tilbys for dette formålet.
- Akklimatisere rotfestede stiklinger
Det bør sjekkes jevnlig om de første røttene kan sees på stiklingene. Hvis dette er tilfelle, bør de gradvis brukes og akklimatiseres til normale miljøforhold. For å gjøre dette senkes lokket på minidrivhuset gradvis lenger og lenger til panseret til slutt blir nede.
- Gjødsle stiklinger
Under akklimatiseringen skal stiklingene for første gang forsynes med standard fullnæringsgjødsel. Substratet til stiklingene er svært næringsfattig og nødvendig næring må tilføres for at de unge plantene skal spire igjen.
- Plant rotete stiklinger
Er stiklingene godt forankret og spirer igjen, er det på tide å potte dem i et næringsrikt underlag og en større potte. Alternativt kan ungplantene nå også plantes ut i bedet. Uansett om det er pottet eller plantet ut – det må vannes godt etterpå.
Nå som du vet alt om forplantning fra stiklinger, er det på tide å begynne å formere potteplantene dine selv. I denne artikkelen finner du vår topp 10 av Potteplanter for formering ved stiklinger.