Grønnkål: planting og stell av sjøgrønnkål

Grønnkål er en nesten glemt avling som har fått delikatessestatus i enkelte land. Vi presenterer den uvanlige kålen og gir tips om å dyrke den i din egen hage.

Den ville grønnkålen (Crambe maritima), også kjent som strandkål, trives også på svært salt jord rett ved havet og ble tidligere samlet inn som dyrefôr. At grønnkål er lite krevende og lettstelt og samtidig kan spises som grønnsak tidlig på året har også gjort den til en hageboer over tid. I denne artikkelen vil du lære alt om opprinnelse, dyrking og stell av grønnkål.

Grønnkål: opprinnelse og egenskaper

Grønnkålen kommer vilt langs øst- og nordsjøkysten, på Atlanterhavskysten av Vest-Europa og på Svartehavet og pleide å være populær i Tyskland og alle naboland som mat for mennesker og storfe samlet inn. I dag er de ville plantene strengt beskyttet og kan ikke lenger samles. Selv om havgrønnkål er en korsblomstret grønnsak (Brassicaceae), er den bare svært fjernt beslektet med våre velkjente kålgrønnsaker som f.eks.

brokkoli (Brassica oleracea var. italiana) eller palmekål(Brassica oleracea var. palmifolia) i slekt.

Grønnkål er en hardfør og til dels eviggrønn staude med dyp pælerot. Bladene og skuddene dør vanligvis av om vinteren og spirer friskt igjen våren etter. Grønnkål, også kjent som strandgrønnkål, har krøllete, turkise til grønnfiolett fargede blader som danner en basal rosett. Den sterkt forgrenede planten er omtrent 20 til (sjelden) 70 centimeter høy. Blomstringsperioden varer fra mai til juli, hvor grønnkål danner tusenvis av hvite blomster på lange blomsterstander. Etter befruktning utvikles det runde belger, inne i hver av dem modnes et enkelt havgrønnkålfrø. Disse frøene flyter på vannoverflaten og spres dermed også av tidevannet og strømmene i det nærliggende havet. Grønnkål er ekstremt tolerant for saltholdighet og omtales derfor også som en halofytt (saltplante). Spiren som spirer om våren regnes som en delikatesse, den blekes ved hjelp av en leirgryte og tilberedes senere som asparges.

Typer og varianter av grønnkål

Slekten grønnkål (crambe) består av omtrent 37 arter, hvorav ti er hjemmehørende i Europa. I Europa er det imidlertid kun grønnkål som brukes til kulinariske formål (Crambe maritima) og i Afrika den latinamerikanske grønnkålen (Crambe hispanica). Vi skylder de få variantene av ekte sjøgrønnkål til den sporadiske dyrkingen av grønnsaken i Frankrike, Holland, Nord-Amerika og England. Det skilles mellom variantene 'Lily White', 'Ordinary Pink-Tipped' og 'Ivory White', som først og fremst skiller seg i bladfarge og dermed prydverdi.

plante grønnkål

Grønnkål kan frøs eller plantes. Formering er også mulig med plantens egne frø eller stiklinger. De flerårige staudene trenger ikke å sås eller omplantes hvert år.

Grønnkålen bør sås i mars, enten beskyttet på en lys vinduskarm eller på et veldig varmt frostsikkert sted rett i bakken. Hvis du lar frøene trekke i vann i et døgn og deretter planter dem ca 2 cm dypt i bakken, vil grønnkålsfrøene spire mye bedre og raskere. Dessverre har frøene kun svært kort holdbarhet, etter et år er spireevnen allerede merkbart redusert. Frø du samler selv bør derfor sås så raskt som mulig. Etter noen uker plantes frøplantene ut og skilles i en avstand på ca 30 cm. Vegetativ formering via rot- eller hodestiklinger av eksisterende planter er lettere. Etter bare noen dager begynner rotveksten av nykuttede stiklinger i en næringsfattig pottejord som vår Plantura-urt og vekstjord. Ved utplanting bør grønnkålen settes i full sol på leirholdig sandholdig, godt drenert jord med tilstrekkelig med næringsstoffer. Unge planter eller frø av grønnkål tilbys nå av mange raritetsforhandlere, spesielt på nett. Innsamling av ville grønnkålplanter er forbudt i henhold til artsvernloven.

Stell av grønnkål

Umiddelbart etter planting bør grønnkålen vannes noen ganger for å fremme rotutviklingen. Selv om den aldri vokser så frodig i hagen som den gjør på de salte strendene, kan den også nå anstendige størrelser i vårt land. Etter det første året har røttene vokst godt nok til å forsyne strandkålen med vann selv. Grønnkål trenger bare ekstra vanning under ekstremt lange tørkeperioder. Næringsbehovet til strandkål er middels til høyt, spesielt hvis spirer eller blader høstes igjen og igjen. Regelmessig gjødsling med en overveiende organisk langtidsgjødsel som vår Plantura organisk tomatgjødsel, fyller opp jordreservene av næringsstoffer på lang sikt og jevnt. Den kan forøvrig påføres allerede når grønnkålen er plantet.

Høst strandkål

De første skuddene og bladene på strandkålen kan høstes allerede i april – de kuttes rett og slett av med en skarp kniv. Om sommeren har bladene allerede en tydelig kålaroma og kan da brukes til solide retter.

Spise og tilberede grønnkål

Grønnkål blekes vanligvis under en ugjennomsiktig leirgryte og deretter kokt som asparges. Men ublekede, møre, unge skudd beriker også menyen i april og mai. Med strandkål kan du imidlertid også lage mat og bruke bladene som vanlige kålblader.

En annen nesten glemt type grønnsak fra tidligere tider er kjørvelbete. Du finner alt om botanikk, dyrking og bruk av denne rotgrønnsaken i vår spesialartikkel.