Naturkosmetikk fra egen hage

De beste aktive ingrediensene kommer ofte fra naturen. Vi presenterer 10 planter med helbredende egenskaper som egner seg for produksjon av naturkosmetikk.

Medisinplanter med spesielt positiv effekt på huden brukes ofte i "grønn kosmetikk" eller naturkosmetikk. Men hvilke planter egner seg best til dine egne kremer og salver?

Naturkosmetikk fra egen hage

Å produsere naturkosmetikk selv hjemme er helt i tråd med trenden mot bevisst forbruk og økende helsebevissthet. Med bare noen få materialer som bivoks, oljer og de respektive medisinplantene kan du raskt lage din egen håndkrem. Borte er tiden da du prøvde å tyde de kjemiske tilsetningsstoffene på kosmetikkemballasjen og måtte spørre deg selv om det ikke var noen uønskede effekter. Mange av våre hageplanter er ideelle for bearbeiding i vår egen kosmetikk fordi de har en helbredende og nærende effekt på huden vår. Vi presenterer de 10 beste plantene for dette nedenfor.

1. heksehassel

Det elegante heksehassel (heksehassel) er en av de første blomstrende buskene som utfolder sine delikate gule til dyprøde trådlignende blomster allerede i januar. Deres søte duft og den fantastiske rød-gull løvverksfargen om høsten gjør dem til en populær og langvarig hageboer. Brukt i århundrer som medisinplante av Cherokee-indianerne i deres hjemland Nord-Amerika, er dens positive egenskaper dessverre fortsatt knapt kjent for oss. Bladene og barken til heksehassel kan brukes i ekstrakter og salver. Plantestoffene virker mot kløe og brennende eller gråtende hud. De stopper også mindre blødninger og fremmer sårheling. Trollhassel utfolder også sin effekt som såkalt "aqua hamamelidis", det vil si som et vannaktig ekstrakt i form av barberkrem og ansiktstonic.

2. aloe vera

Den kjente potteplanten er lite krevende og hardfør, men den kommer fra tropene og subtropene. Den ekte aloe (aloe vera) har fortykkede blader fylt med vannlevende vev og små blekede tenner med jevne mellomrom langs bladkanten. Med egen vannforsyning er den perfekt tilpasset lengre tørkeperioder. Den slimete gelen som kommer ut når du skjærer den inneholder verdifulle ingredienser og kan derfor også brukes til naturkosmetikk. Ved alle hudskader, spesielt brannskader, virker gelen avkjølende og smertelindrende og fremmer samtidig sårets tilheling. Dens anti-inflammatoriske og antiseptiske effekt brukes også ved nevrodermatitt, psoriasis og eksem. For å lage en kjølende gel, kuttes eldre blader av og legges oppreist i et glass i en stund for å skille den uønskede gule saften fra gelen. Bladene skrelles deretter, og vannvevet som finnes pureres til en homogen masse. Vitamin C-pulver tilsettes for konservering slik at gelen kan holdes i opptil fire uker.

3. stemorsblomster

Den lille stemorsblomster (bratsj) finnes i mange hjemmehager. I alle mulige fargekombinasjoner dukker de opp igjen og igjen i bedet og inspirerer ikke bare hobbygartnere. I stjernekjøkkenet, de spiselige blomstene til bratsj bearbeidet eller kandisert hele og brukt som pynt til mange retter. Det er imidlertid ofte ukjent at stemorsblomsten også har en helbredende effekt. Kremer og salver laget av bratsj har bevist sin verdi for nevrodermatitt, indre og ytre eksem, samt lett akne og arr. Siden planten er spesielt skånsom, er den også egnet for babyer og små barn, mot vuggehette eller bleieutslett. Til ekstern og intern bruk kan en te også lages av hele tørkede planter. I denne formen har bratsj også en anti-inflammatorisk effekt ved gikt og revmatiske sykdommer. I blomstringsperioden i mai og juni høstes hele planten og lufttørkes skånsomt.

4. fløyelsblomst

Den oransje til sitrongul fløyelsblomst (Calendula officinalis) tilhører tusenfrydfamilien (Asteraceae) og er en ettårig prydplante i mange hager. De vakre blomstene kan bli funnet som en fargeklatt i urte- og blomsterteblandinger. Imidlertid er den hudhelbredende effekten av denne planten velkjent, og det er grunnen til at mange kremer og oljer som inneholder ringblomstekstrakter også finnes i kommersiell naturkosmetikk. Ringblomstolje brukes spesielt til dårlig helende sår eller til massasje. Du fyller en glasskrukke med friske eller enda bedre tørkede blomster og dekker dem med vegetabilsk olje av høy kvalitet. Oljen får stå i solen i noen uker før den siles og enten brukes direkte eller bearbeides videre.

5. chili

Ved ømme muskler eller spenninger kan en salve brukes chili (paprika sp.) gi lindring. De varme fruktene fra nattskyggefamilien (Solanaceae) er kjent som et krydder på kjøkkenet eller som en lojal romkamerat i potten. Alkaloidet capsaicin er ansvarlig for den oppvarmende og noen ganger brennende effekten. Den finnes i ulike konsentrasjoner i de ulike chilitypene, som måles ved hjelp av den såkalte Scoville-skalaen. Hvis du legger finhakket chili i vegetabilsk olje av høy kvalitet og lar det lukkede karet stå i noen uker, har du produsert en effektiv chiliolje med liten innsats. Denne kan brukes direkte til varmende massasje eller viderebearbeides til balsam og salve. Tips og triks for hvordan du får chiliene dine skikkelig varme til naturkosmetikk eller til kjøkkenet, finner du her.

6. Johannis urter

Den ekte Johannis urter (Hypericum perforatum) er en flerårig urt med solgule fembladede blomster som begynner å blomstre rundt sankthansdagen, altså i slutten av juni. Holder du de ovale bladene opp mot lyset, kan du se mange små gjennomskinnelige oljekjertler, som også gir planten sitt botaniske kallenavn perforere ("perforert") ga. Hvis du gnir de unge knoppene og blomstene mellom fingrene, vises den mørkerøde aktive ingrediensen hypericin. Vi skylder også dette stoffet sin helbredende effekt, på den ene siden på huden og på den andre siden i depressive stemninger. Oljen fra blomstene er også farget dyp rød og kalles derfor også rød olje. Johannesurt-salver fungerer veldig bra mot spenninger, betennelser og sprukket hud samt helvetesild og nevrodermatitt. Hypericinet forårsaker imidlertid enkelte legemiddelinteraksjoner og bør derfor kun brukes i samråd med lege.

7. bukkehorn

Det upåfallende bukkehorn (Plantago lanceolata) fremstår for noen som ugress, da den foretrekker å bo i steinete, karrig jord, enger og også sprekker mellom steinheller. Det er en flerårig staude som gir små uanselige, men grasiøse blomster på lange stilker mellom mai og september. Men den lille planten med de lange spisse bladene har alt. Groblad er en nødhjelp for insektbitt og brannskader. Å tygge bladene til en fruktkjøtt og gni den på såret lindrer kløe og smerte. Groblad reduserer hevelser, blåmerker og blåmerker. En salve laget av de nyhøstede bladene varer i noen måneder og kommer deg trygt gjennom de mygg- og vepserike tidene midt på sommeren.

8. lavendel

En av våre favoritthageplanter er lavendel (Lavandula angustifolia), som tiltrekker seg mange insekter med sin intense duft og dype lilla til hvite blomster. Den flerårige, urteaktige planten elsker godt drenert, sand-steinete jord og solrike steder. Den aromatiske duften har vist seg å ha en beroligende og avslappende effekt samt mot nervøsitet. Den antiinflammatoriske og antiseptiske effekten lindrer insektbitt og skrubbsår samt eksem og utslett. Irriterende mygg som bladlus og møll holder duften av lavendel unna. Akkurat disse helbredende effektene fanges best opp i en lavendelsalve. Ideelt sett bør du bruke skånsomt tørkede knopper som får trekke i en olje-voksblanding i noen dager før du varmer opp og siler det hele igjen. En hydrosol, det vil si et vannekstrakt med eterisk olje, kan brukes som en spray for søvnløshet og hudproblemer som et mildt middel. For hydrolaten legges friske blomster i en gryte på en grønnsaksinnsats; sett en liten glassbolle i midten av silen. Som med koking av grønnsaker, bør det være nok vann til å fordampe. Plasser en stor, avrundet bolle med isvann på toppen av kjelen i stedet for et lokk. Vannet fordamper og absorberer de aktive ingrediensene og duften av lavendel, stiger til toppen og kondenserer på den kalde bollen. Hydrolaten drypper inn i midten av den lille bollen og kan fylles senere.

9. nattlysol

de nattlysol (Oenothera) lever opp til navnet sitt og åpner kun de hvite, sitrongule eller rosa til lilla kronbladene i løpet av få minutter like etter solnedgang. Derfor er det en interessant matkilde for mange møll. Den kommer opprinnelig fra Amerika, men har spredt seg til oss som en neofytt i noen tid. På tørre og varme steder når nattlyna en høyde på opptil to meter. Frøene til denne toårige planten har en spesiell helbredende effekt. De inneholder mye verdifull olje med gamma-linolensyre, som har en svært positiv effekt på eksem, nevrodermatitt, hudproblemer generelt og revmatiske sykdommer. Ved å bruke et oljeekstrakt fra de malte frøene kan du lage selvpleie dagkremer, bodylotion eller salver. Andre tørkede plantedeler kan også brukes i naturkosmetikk.

10. havtorn

Den stikkende havtornen (Hippophae rhamnoides) regnes som en pionerplante fordi den er en av de første når ledig plass er tilgjengelig. Denne ekstremt lite krevende planten trives til og med på skråninger og gruset eller karrig jord. Om høsten pryder de lysoransje, runde fruktene grenene massevis og er kun klare til å spises med frosten. Pseudo-drupen har et ekstremt høyt C-vitamininnhold, noe som gjør havtorn til et populært tilskudd til juice, smoothies og kosttilskudd. Men tindved er også bra for huden vår: tindved lindrer nevrodermatitt, forbedrer hudhelsen og akselererer tilheling av sår. Av de purerte fruktene lages et oljeekstrakt, som senere kan brukes til salver og kremer. Vitamin A fra det oransje fargestoffet beskytter også mot solstråling og reduserer dannelsen av rynker.

Hvis du også er interessert i andre medisinske planter i hagene våre og deres bruk, kan du også besøke artikkelen vår om 10 beste medisinplanter.