Avlingsskifte: forklaring og tabell for hagen

Hver vår dukker det samme spørsmålet opp: Hvor legger jeg noe i grønnsakshagen min? En planlagt avlingsrotasjon løser ikke bare dette problemet, men gir også andre fordeler.

Vekstskifte kan defineres som den planlagte rekkefølgen av forskjellige avlinger på en åker eller i en grønnsakshage. Men hva er fornuftig vekstskifte i grønnsakshagen, hva må du være oppmerksom på når du planlegger vekstskiftet i hagen og hvordan starter du vekstskiftet? I denne artikkelen er prinsippet om avlingsrotasjon enkelt forklart. Du finner også vekstskiftetabell for grønnsaker og tips, for eksempel for vekstskifte med jordbær.

Avlingsrotasjon enkelt forklart

Bønder visste for mer enn 1000 år siden at monokulturer og gjentatt dyrking av en Kultur i en åker utvasker jorda og øker forekomsten av sykdommer og skadedyr å lede. De utviklet derfor trefeltsøkonomien. En vinteravling ble etterfulgt av en sommeravling, hvoretter jorden fikk hvile et år i form av brakkjord.

Selvfølgelig dyrkes det ikke korn i hagen, men du kan lære noe av denne gamle praksisen. Et trefelts- eller firefeltssystem egner seg også for hagen.

Først av alt må du vite at grønnsaker er delt inn i 3 klasser:

• tung mater: De tar mye næring fra jorda. Derfor bør bed for disse kulturene forgjødsles med kompost om høsten. I tillegg trenger de regelmessig gjødsling under dyrking. Tungforbrukere inkluderer for eksempel alle store kål (Brassica), agurker (Cucumis sativus), squash (Cucurbita pepo covar. giromontiina) og tomater (Solanum lycopersicum).
• Mean Eater: Disse krever mindre næringsstoffer enn tungfôrer, slik at det er tilstrekkelig med kompost i bedet om høsten for noen av dem. Tilhører mellomspiserne Kålrabi (Brassica oleracea var. gongylodes L.), Rødbet (Beta vulgaris subsp. vulgaris), mange salater og noen skjermbilder liker gulrøtter (Daucus carota subsp. sativus) og pastinakk (Pastinaca sativa).
• svak mater: De trenger ikke mye næringsstoffer og overgjødsling kan til og med være skadelig for enkelte avlinger. belgfrukter liker bønner (Phaseolus vulgaris) og Erter (Pisum sativum) føre til en opphopning av nitrogen i jorda takket være en symbiose med nitrogenfikserende bakterier.

Nå kan du dele hagen din i 3 eller 4 seksjoner - en seksjon hver for de tunge, svake og middels forbrukerne. Hvis det er nok plass i hagen, bør det legges til en fjerde seksjon, der en grønngjødsel vokser. Et felt som ble plantet med tunge fôrer det første året følges av middels fôrer og deretter svake fôrer det neste året. En grønngjødsel gir jorda nødvendig utvinning før det igjen dyrkes tungfôr på denne strekningen neste år. Men selv uten dette fjerde trinnet er det mulig å bytte fra svake forbrukere til storforbrukere. Men da må du bruke litt mer kompost og gjødsel.

Disse reglene kan brukes til å grovt dele opp hagen din. Men du vil selvfølgelig ikke bare dyrke 3 avlinger i hagen din. I tillegg bør det for mange typer og familier av grønnsaker observeres en dyrkingspause på 4 år eller mer. Derfor må man dele opp de 3 hovedseksjonene ytterligere. Kål, squash og agurk kan dyrkes i tungmaterdelen. Du må bare sørge for at sengene også roteres innenfor seksjonene. Denne prosedyren er kjent som vekstskifte og reduserer risikoen for sykdom fra jordbårne patogener Clubroot (Plasmodiophora brassicae) eller sen sykdom (Phytophthora infestans). I tillegg forhindrer du et avlingsfall for selvinkompatible arter som spesielt erter.

Tips: I mange hager er det også plass til permanente avlinger. Disse inkluderer jordbær (Fragaria) bo på ett sted i 3 år, samt rabarbra (Rheum rhabarbarum) og asparges (Asparges officinalis) som opptar en plass i til og med 8 til 10 år. I vekstskiftet kan for eksempel jordbær først legges i sengen til tungmateren. Med en firefeltsøkonomi kan de ganske enkelt flytte tilbake til storforbrukerfeltet etter de 3 årene. På denne måten observeres den nødvendige dyrkingspausen på minst 3 år for jordbær.

Til slutt bør man forholde seg til sekundær- og blandingskulturer. Tomater, for eksempel, opptar ikke en seng hele året. De plantes ikke utendørs eller i drivhus før midten av mai. Så det er fortsatt god tid før det, for eksempel reddik (Raphanus sativus var. sativus) eller salat å plante. Når tomatene er ryddet fra sengen er det fortsatt tid til spinat (Spinacia oleracea) eller en vintersalat.
Ved samplanting dyrkes planter som kommer godt overens eller til og med støtter hverandre tett sammen. Som et typisk eksempel her er ofte løk (Allium cepa) og gulrøtter fordi de skremmer hverandre fra visse skadedyr. Lignende er kl selleri (Apium graveolens) og kål mulig.

Tips: For å dekke næringsbehovet til de enkelte avlingene kreves det mer målrettet gjødsling ved dyrking av sekundær- og hovedvekster. For eksempel kan gjødsel kun tilføres når den sterkt forbrukende hovedveksten er plantet. Men du bør da bruke en gjødsel som gjør næringsstoffer raskere tilgjengelig, noe som vanligvis ikke er tilfelle med kompost. I stedet for eksempel vår Plantura økologisk tomat- og grønnsaksgjødsel bli utplassert. Den har et høyt nivå av direkte nitrogentilgjengelighet, men består likevel av 100 % naturlige ingredienser og bidrar til sunt jordliv med effektive mikroorganismer.

Fordeler med vekstskifte i hagen

Selv bøndene i tidlig middelalder anerkjente fordelene med trefeltsdrift. Med funnene fra de siste tiårene kan enda flere positive effekter oppnås med vekstskifte i hagen.

• Høyere utbytte og avkastningsstabilitet: Enkeltkulturen gir høyere utbytte hvis den ikke alltid dyrkes på samme bed. Svikt i en avling har også mindre innvirkning på totalavlingen, da det dyrkes mange forskjellige avlinger.
• Optimal næringsutnyttelse: Hver kultur får den næringstilførselen som er egnet for den. I tillegg fjerner den konstante endringen ikke ensidig næringsstoffer fra jorda.
• Mindre sykdommer: Patogener eller skadedyr overlever ofte i jorda - noen ganger kan de til og med overleve der i flere år. Hvis den samme kulturen alltid dyrkes på et bed, kan dette føre til massiv spredning og total svikt i kulturen.
• Ugress holdes i sjakk: Ulike kulturer sikrer en varierende dekning og rotinntrengning av jorda. For eksempel undertrykker en kål som fortsatt står om høsten spiringen til ugrasarter som foretrekker å spire om høsten.
• Jordens fruktbarhet bevares: Jordliv og næringsstoffer stresses ulikt. Dyrking av belgfrukter fører til og med til tilførsel av næringsstoffer og jorda kan komme seg under grønngjødsel.

Rotasjonsdiagram for grønnsakshage

Nedenfor er et vekstrotasjonsdiagram for grønnsaker som hjelper deg med å planlegge avlingsrotasjonen. Du bør merke deg at dyrkingspausene gjelder alle planter i en familie. I vekstskiftet bør etter poteter (Solanum tuberosum) så i de neste 4 årene verken tomater eller paprika (paprika) eller auberginer (Solanum melongena) er dyrket.

Ikke glem: Det er ingen perfekt vekstskifte. Du må alltid inngå kompromisser et sted, og du vil aldri holde alle voksepauser. Ikke la det ta motet fra deg, bare sett i gang. Generelt, jo mer mangfoldig og fargerik hagen din er, jo bedre.

plantefamilie	snill	næringsbehov*	dyrkingspause	særtrekk
Korsblomst (Brassicaceae)	Blomkål, brokkoli, hvitkål, rødkål, savoykål, spisskål Kålrabi, kinakål reddik	tung mater middels spiser svak mater	5-6 år	Ikke bruk sennep som dekkvekst før kålsorter. Den tilhører samme plantefamilie og er derfor også en sykdomsvektor. Med sin korte dyrkingstid er kålrabi og kinakål godt egnet som for- og etterkultur til for eksempel tomater, paprika og agurker. Reddiker er ideelle gapfyllere.
skjermbilder (Apiaceae)	selleri Pastinakk, fennikel, gulrot Parsely	tung mater middels spiser svak mater	3 – 4 år	Selleri dyrkes ofte med kål. Middels matere som rødbeter er ideelle som ettervekst neste år. Fennikel blander seg dårlig med tomat og dill. Gulrøtter og løk danner en passende blandingskultur. Belgvekster eller tunge matere kan dyrkes etter persille.
belgfrukter (Fabaceae)	Franske bønner, løpebønner, erter, kikerter	svak mater	5-6 år	I en trefeltsøkonomi er belgfrukter den ideelle tredje avlingen. Etter bønner, erter og lignende starter vekstskiftet på nytt.
løkplanter (Allioideae)	Purre Løk hvitløk	tung mater svak mater svak mater	5 år	Etter purre, som står til våren, kan gulrøtter lett dyrkes. Løk følges av grønngjødsel i vekstskiftet eller syklusen startes på nytt. Hvitløk har en forebyggende effekt mot mus, snegler og soppsykdommer og er derfor en god blandingskulturpartner for mange vekster.
nattskyggefamilie (Solanaceae)	aubergine, paprika, tomat Potet	tung mater tung mater	4 år	I vekstskiftet etter tomater er for eksempel mais et godt valg. Med poteter i vekstskifte er sykdommer og skadedyr faktisk uunngåelige. Med lange pauser i dyrkingen kan imidlertid alvorlighetsgraden av angrepet reduseres.
Gresskarfamilie (Cucurbitaceae)	Agurk, zucchini, gresskar, melon	tung mater	3 – 4 år	I vekstskiftet skal ikke agurk, zucchini og gresskar følge hverandre. Egnede ettervekster er for eksempel mais og rødbeter.
tusenfrydfamilie (Asteraceae)	Salat, svart salsify, sukkerbrød, sikori	middels spiser	3 år	Salat brukes ofte som spaltefyller og dyrkingsbruddet blir derfor ikke observert. I de fleste tilfeller er dette imidlertid greit.
Gåsefotfamilie (Amaranthaceae)	Spinat, rødbeter, mangold	middels spiser	3 år	Det neste året følges rødbeten av svake forbrukere som gulrøtter og løk eller belgfrukter. Spinat i vekstskifte er fleksibel takket være den korte vekstsesongen.
Søte gress (Poaceae) Valerian familie (Valerianoideae)	Korn Lammesalat	middels spiser svak mater	3 år 4 år	Etter mais har du et bredt utvalg i vekstskifte. Løk eller bønner er for eksempel mulig. Etter lammesalat kan en hvilken som helst annen plantefamilie dyrkes.

*Inndelingen i tunge, svake og mellomstore forbrukere er ikke alltid klar. Det er ingen klare grenser i naturen. For eksempel anses løk av noen som moderate forbrukere og andre som svake forbrukere.

vekstskifte og blandet kultur i grønnsaker gir mange fordeler. Du kan lese om akkurat hva blandingskulturen går ut på og hvilke planter som går sammen i en ekstra artikkel.