innholdsfortegnelse
- Navnet
- Forekomst og levesett
- Størrelse og utseende
- Larven
- Det voksne dyret
- Mat
- Reproduksjon og levetid
- særtrekk
- ofte stilte spørsmål
Sannsynligvis en av de mest imponerende sommerfuglene av alle er hodeskallehauken. Du kan finne ut alt du trenger å vite om Acherontia atropos her.
I et nøtteskall
- skylder navnet sitt til en særegen tegning på baksiden
- kommer for det meste på fotturer fra Afrika til Europa
- største sommerfuglen som finnes her
Navnet
Hodeskalleuglen skylder navnet sitt til den karakteristiske skallelignende tegningen på toppen av brystkassen. Imidlertid kan ingen konklusjoner om hans oppførsel eller livsførsel trekkes fra kroppstegningen. Dette blir tydelig når man ser på dets biologiske navn Acherontia atropos.
Forekomst og levesett
Den imponerende sommerfuglen fra artsfamilien svermere er mest utbredt i tropene i Afrika. Mindre bestander kan fortsatt finnes i Sør-Europa. Derfra trenger dyrene som trekksommerfugler så langt som til Sentral- og Nord-Europa.
Åpne, buskete habitater foretrekkes. Nattskyggefamiliesom poteten, brukes til å legge egg og som mat for larvene. Typiske habitater er svært dype, men dyr har også blitt påtruffet på sine vandrende flygninger i høyder på opptil 3000 meter over havet.
Merk: På grunn av sin sporadiske utseende i forbindelse med det klart gjenkjennelige hodeskallemønsteret var Acherontia atropos ble lenge sett på som en doer, men hva hvert vitenskapelig grunnlag mangler.
Størrelse og utseende
Størrelsen på hodeskallesommerfuglen, som er imponerende fra et europeisk synspunkt, skyldes dens opprinnelse i tropiske områder:
- Vingespenn hanner: 90 til 115 millimeter
- Vingespenn hunner: 100 til 122 millimeter, sjelden opptil 130 millimeter
- Kroppslengde rundt 60 millimeter
- Kroppsdiameter rundt 20 millimeter
- Vekt hanner 2 til 6 gram
- Vekt hunnene 3 til 8 gram
- Antennelengde hanner 10 til 14,5 millimeter
- Hunnens antennelengde 10 til 13 millimeter
Larven
De imponerende larvene til Acherontia atropos kan bli 120 til 130 millimeter lange. Fargen deres varierer og endres når de er fullvoksne, for det meste i området grønn-gulaktig, brun eller gul-oransje. Nyklekkede er de imidlertid bare 6 millimeter lange og har en lys gul farge, samt utallige blekgule tuberkler over hele kroppen. Som de fleste gateselgere har hodeskallehauklarven et særegent analhorn, som er veldig særegent på 2,5 til 3,0 millimeter og en gaffeltupp. Etter hvert som utviklingen skrider frem, utvikles det slående diagonale striper på siden av kroppen, som blir mer og mer synlige til slutten av larvestadiet. Det sparsomme håret er derimot knapt synlig, slik at dyrene generelt beskrives som «nakne».
Det voksne dyret
- Hodet og oversiden av thorax er svart-brun til svart
- Overside av thorax med eponymous hodeskalletegning i lys grå til nesten hvit
- Underside av thorax og buk okerfarget med brede mørke tverrbånd
- Oversiden av magen variabel oransje med mørke tverrgående bånd
- Forvingene er skyggelagt dypbrun til mørkegrå med rødbrun til oker marmorering
- Lyst okergult hår på bunnen av vingen
- Kroppen helt dekket med hårete skjell
- Bakvinger okerfarget over og under med to iøynefallende tverrbånd
- Fargingen fortsatte på undersiden over forvingen
- Buken på hannen smalner til et punkt
- Buken på hunnene er skarpt avrundet
Mat
Dietten til hodeskallen og korsbenet er veldig særegen og ellers bare kjent hos noen få beslektede arter. Hovedmaten er honning. For å oppnå dette trenger møllene inn i bikubene og åpner de allerede lukkede honningkakene. Det er bemerkelsesverdig at møllene ikke blir angrepet av arbeiderne i biekolonien.
Reproduksjon og levetid
I Afrika følger sommerfuglgenerasjonene hverandre direkte. I Europa derimot, kan de første dyrene vanligvis finnes fra april, men oftere i mai. Eggene modnes vanligvis i hunnens kropp under trekkflukten og legges når de har nådd full modenhet. De blå til lysegrønne eggene er 1,5 til nesten 2 millimeter store. Hele utviklingssyklusen fra egget til larven og puppen til det voksne dyret tar rundt 12 uker, med dyr som finnes i larvestadiet i løpet av vinteren gang på gang ut sist.
særtrekk
Hodeskallesommerfuglen er kjent for sine plystrelyder, som den avgir spesielt når det er fare eller rastløshet. Imidlertid er bare noen få arter av Acherontia atropos i stand til å produsere lyder i det hele tatt.
ofte stilte spørsmål
Dyrene er for det meste nattaktive og kan derfor observeres i flukt spesielt i skumringen.
Måten hodeskallehauken reagerer på trusler er uvanlig. Han plystrer og går rundt med flaksende vinger. I stedet for å fly bort, skjuler den seg imidlertid under bladene til overhengende planter.
Det antas at gateselgeren skiller ut kjemiske stoffer som beroliger honningbiene. Tidligere ble det antatt at plystrelydene også hadde en dempende effekt, men denne tesen er nå tilbakevist.