innholdsfortegnelse
- Hendelse
- Artsavgrensning
- Farepotensial
- Offentlige rom
- Kjempebjørneklo på privat eiendom
- ofte stilte spørsmål
Informasjon om plikten til å melde gigantisk bjørneklo sirkulerer, spesielt på Internett. Den gigantiske bjørnekloen er farlig Plante som viser fototoksiske reaksjoner forårsaket. Det er ingen plikt til å melde fra om kjempebjørneklo.
I et nøtteskall
- Forekomst: i fuktige områder
- fototoksisk reaksjon ved kontakt med saften
- det er Nei Rapporteringskrav
- Ved observasjoner i offentlige rom anbefales det å melde fra til ansvarlig kommune
- på privat eiendom må du selv sørge for å fjerne plantene
Hendelse
Kjempebjørnekloen (Heracleum mantegazzianum) vokser på solrike til delvis skyggefulle steder. Den gigantiske bjørnekloen kan bli veldig høy, spesielt i halvskygge, da den bokstavelig talt vokser mot solen. Jorda skal alltid være moderat fuktig.
Den gigantiske bjørnekloen kan ofte bli funnet på følgende steder:
- Bekk / elvebredd
- innsjøen
- moderat fuktige sumpområder
- moderat fuktige grøfter
Artsavgrensning
Det finnes noen få andre bjørnekloarter i Sentral-Europa. Den vanligste arten er eng-bjørneklo (Heracleum sphondylium), som er hjemmehørende, samt østerriksk bjørneklo (Heracleum austriacum). Dette forekommer ikke bare i Østerrike, men kan også finnes i Tyskland, spesielt i de sørlige forbundsstatene.
Kjennetegn ved den gigantiske bjørnekloen:
- rødlige flekker på stilken
- Stammen har knapt noen eller ingen vinkelspor
- Stengelen er knapt til lett stritthåret
Merk: Noen ganger kan også andre bjørnekloarter ha rødlige flekker. Det er ennå ikke helt avklart om dette er en krysning eller dannelse av antocyaniner som solbeskyttelse.
Farepotensial
Kjempebjørnekloen har en svært høy konsentrasjon av såkalte furanokumariner. Denne ingrediensen på huden i kombinasjon med UV-stråling utløser en fototoksisk reaksjon som ser ut som en brannskade.
Ikke bare gigantisk bjørneklo kan forårsake en fototoksisk reaksjon, ingrediensen finnes i alle skjermplanter i mer eller mindre høye konsentrasjoner. Sensitive mennesker kan også reagere med dermatitt når de kommer i kontakt med saften fra andre bjørnekloarter.
På veldig varme dager bør du heller ikke stå under en gigantisk bjørneklo. Når det er veldig varmt, skiller det ut eteriske oljer gjennom bladene, som kan gi allergiske reaksjoner hos sensitive personer, for eksempel i form av kortpustethet.
Offentlige rom
Det er Nei offisielt rapporteringskrav for gigantisk bjørneklo. Hvis du oppdager en plante på offentlige steder, er det imidlertid lurt å rapportere kjempebjørnekloen til den lokale kommunen, for eksempel til miljøetaten. Det kan skje at barn eller hunder blir alvorlig skadet når de kommer i kontakt med plantene.
I det offentlige rom er det som regel kommunene som tar seg av deponeringen av plantene. Dette må gjøres av fagfolk. En beskyttelsesdrakt må brukes for fjerning og føttene, hendene, øynene eller ansiktet må være helt dekket. Dette forhindrer at saften kommer på huden.
Plantene og røttene deres må fjernes. For at gigantisk bjørneklo ikke skal dukke opp igjen, påføres et ugressmiddel av og til på stedet.
Kjempebjørneklo på privat eiendom
Fordi det Nei Det er meldeplikt om kjempebjørneklo, det trenger du heller ikke gjøre på privat eiendom. Hvis du ønsker å bli kvitt den gigantiske bjørnekloen på eiendommen din, bør du også overlate avhendingen til en fagmann. Av og til kan du kontakte det lokale brannvesenet, som vil gjøre dette for en donasjon.
Som regel er imidlertid avhending av kjempebjørnekloen avgiftsbelagt. Derfor bør du fjerne plantene første gang de dukker opp. Frøene kan overleve i jorda i over 100 år. Unge planter kan vanligvis fjernes helt fra jorden uten risiko.
Tips for fjerning:
- Legg søppelsekken over planten
- Dekk til huden
- bruk vernebriller
- Utsett roten dypt
- dekk deretter jorda med ugressfilm
ofte stilte spørsmål
Vask området umiddelbart med vann, og dekk deretter til. Ved omfattende kontakt med kjempebjørnekloen bør du umiddelbart oppsøke lege.
Legg den utgravde gigantiske bjørnekloen i en søppelsekk og kast den i det generelle avfallet.
I gjennomsnitt blir kjempebjørnekloen opptil tre meter høy. Det var imidlertid noen få eksemplarer som var mer enn 3,5 meter høye.