Hva hører hjemme i en lynghage? 12 følgeplanter

click fraud protection
Hjemmeside»Anlegg»prydgress»Hva hører hjemme i en lynghage? 12 følgeplanter
forfatter
hage redaksjon
7 minutter

Innholdsfortegnelse

  • Typiske følgeplanter i lynghagen
  • dverg bartrær
  • busker
  • gress

En heihage imponerer med en overfladisk enkel, nesten sparsom vegetasjon. Over tid blir imidlertid betrakteren oppmerksom på et vell av forskjellige planter, som gir denne hagen en stadig ny karakter. Denne typen hage kan enkelt realiseres med en planteplan som koordinerer alle medfølgende planter. Vår oversikt forklarer hvilke arter som også kan brukes til å gjøre forgården om til din egen lynghei.

videotips

Typiske følgeplanter i lynghagen

Hovedvegetasjonen på lynghei er for det meste dominert av to planteslekter: Calluna og Erica. Begge slektene har utallige arter og former, slik at det oppstår en enorm variasjon fra denne gjengroingen. Men det er de medfølgende plantene som faktisk gjør denne formen for vegetasjon til det den er. Her er et mye større utvalg av forskjellige slekter å velge mellom for planteplanen din:

dverg bartrær

Dvergformene av innfødte bartrær egner seg spesielt godt til din egen lynghei i forgården. På grunn av den relativt store dimensjonen til tross for dvergformen, gir disse typer hagedesign en tredje dimensjon. På den annen side erstattes den lave, knebøye kjernekarakteristikken til heia med den fortsatt lave Vekstformer endret seg ikke nevneverdig, bare supplert og på en interessant måte løsnet.

einer(Juniperus communis)

  • Veksthøyde opptil maks 3 meter, dvergformer vanligvis betydelig lavere
  • Vekstvane Huking lavt, eller søyleformet oppreist
  • Sterke, klart definerte ryggrader
  • Uanselige gule blomster, senere dyp mørkeblå til røde bær
  • Høyt lysbehov, finnes derfor ofte i lavtvoksende lynghei uten andre trær
  • Vurderes som lite krevende, derfor egnet for dårlig kalkstein og sandjord
Einer - Juniperus communis

EN MERKNAD:

I romantikkens typiske poesi finner man igjen og igjen einer som en typisk vegetasjon av de sentral- og nordtyske einerheiene som et sentralt element i den stemningsgivende rammen. Temaer som gjeteren, som er tett på naturen og leder flokken sin gjennom den stadig skiftende einerheia i pakt med årstidene, er populære.

furutrær(pinus)

Kjeve
  • f.eks. B. som dvergfuru, buskfuru eller fjellfuru
  • lange nåler på alle sider av skuddet
  • Skjermelignende, ganske lite iøynefallende gulgrønn (hann) el røde (kvinnelige) blomsterstander
  • med lav statur vanligvis knebøy, buskete vekstvaner
  • svært høyt harpiksinnhold, derfor ofte med en typisk, intens harpikslukt
  • regnes som nøysom, så den kan lett kombineres med typisk lyngheijord
  • lett å justere i form og størrelse ved å kutte

graner(Picea)

Edelgran - Picea abies
  • eviggrønne
  • karakteristisk skjellete, rødbrun bark
  • buskete vekst bare på riktig sted: åpen, vindfull, lite skjermet, karrig sandjord med lavt næringsinnhold
  • korte motstående nåler med buskete skuddender
  • Kjegler enkeltvis eller parvis på spissen av skuddene
  • Upåfallende, gulaktig blomst
  • Typisk bartrærduft på grunn av høyt harpiksinnhold i tre, bark og skudd

Hemlock(Tsuga)

  • som en putehemlock, ofte flat, lite voksende
  • korte, sterkt utstående nåler anordnet på alle sider
  • svært lite iøynefallende grønnaktige blomster
  • bittesmå kjegler for det meste under 1 centimeter
  • gode muligheter for forming, men kreves i mye mindre grad enn f.eks. B. ved furutrær

EN MERKNAD:

Hemlock er ikke en typisk gjengroing som finnes i naturlig lynghei. På grunn av egenskapene og spesielt lavvekstformene er den en god følgeplante for ditt eget lyngdesign. Det er derfor representativt for ulike dyrkede former for bartrær, som ble avlet for å vokse sakte og forbli små, spesielt for den begrensede plassen som er tilgjengelig i hushager.

busker

I tillegg til bartrær som forblir små eller bevisst holdes små, finnes det ulike typer busker som også kan brukes til å visuelt berike lyngheien din med litt overflod og høyde. I motsetning til de fleste bartrær, er busker også i stand til å legge til ytterligere, tydelig gjenkjennelige fasetter til blomsterprakten.

kost(Genista)

  • Vekstmåte busket kompakt til oppreist og frodig
  • Plantehøyder mellom 0,5 og 2,0 meter, i enkelttilfeller enda høyere
  • tette, flate blader som minner vagt om typisk bartrærvekst
  • Intense gule blomster med små blomster, men stort antall blomster på slutten av skuddene
  • avhengig av art med forsterkede skudd
Gorse - kost

FARE:

Alle deler av torpeplanten anses som giftige, slik at lyngplanter, spesielt i hager med barn eller kjæledyr, bør bruke torpeby med passende forsiktighet.

kråkebær(Imperium)

  • eviggrønn dvergbusk med en høyde på 15 til 60 centimeter
  • nåleformede blader med tett stativ
  • Blomsterstander: en til maksimalt tre små, lite iøynefallende blomster
  • Som en variant med svart (G. negrum) eller rød (G. rubrum) bær tilgjengelig
  • Bær er spiselige, men andre deler av planten inneholder andromedotoksin - litt giftig
  • Svært dominerende utseende, noen ganger fortrenger andre lyngplanter

TIPS:

Ønsker du å bruke kråkebæret som følgeplante til tross for dens dominerende spredning, kan du bruke planten enten plasser dem i en egen potte, eller bruk en rotsperre for å sikre uhindret vekst forhindre.

tranebær(Vaccinium macrocarpon)

  • Nært beslektet med blåbæret
  • Små alternative blader av rund-oval form
  • Motsatt, klyngede blomster i blek rosa fargetone
  • Røde spiselige frukter med en søt og syrlig, noen ganger blid smak
  • foretrekker heier, heier og lett skogsjord
  • ofte kjent under det engelske navnet "Cranberry".

rhododendron(Rhododendron)

rhododendron
  • Utbredt artsfamilie med over 1000 arter
  • Veksthøyde dverg rododendron ca. 50 til 80 centimeter
  • Praktfulle, store begerblomster
  • Ulike blomsterfarger fra hvitt til nyanser av gult til rødt og rødbrunt
  • Store, langovale blader med en mørkegrønn, for det meste voksaktig overflate
  • spesielt god på lett sur jord, f.eks. B. bosette torvjord
  • Arketyper til dels sterkt duftende (også blader)
  • Karakteristisk farge på de nye skuddene kobberaktig til blåaktig (avhengig av art)

gress

Endelig gir prydgress en god mulighet til selektivt å løsne opp det relativt jevne nivået og utseendet til lyngplantingen. Gress kan kontrastere den generelt ganske buskete, flate vekstformen til lyngplanter med en slående, men ikke dominerende motpart.

søte gress(Poaceae)

  • Ekstremt artsrik plantefamilie med over 12 000 arter
  • Svært bredt utbredelsesområde med tilpasninger til ulike steder og klimatiske forhold
  • Både ettårig og hardfør tilgjengelig
  • Veksthøyder på rundt 30 centimeter til mer enn én meter er mulig for varianter egnet for lynghei
  • Stort sett oppreist vekst med lange rette kuler
  • Mest kjent representant: bambus (på grunn av sitt dominerende utseende, men mindre egnet for myrhager)

sir(Cyperaceae)

  • Høyt biologisk mangfold opp til
  • Svært flerårige planter
  • Foretrekk fuktig til våt jord
  • periwinkle
  • Vanligste slekt: Carex
  • For det meste karakteristisk infructescence som en mer eller mindre kompakt panikk eller pigg

rush(Juncaceae)

  • Liten familie meg bare rundt 400 arter
  • Mindre iøynefallende utseende enn søte gress eller sikk
  • Veksthøyde rundt 1,00 til 1,50 meter
  • Stort sett svært oppreist vekst uten særpreget infructescens
  • Foretrekker temperert til kjølig klima
  • Foretrekker fuktige steder, derfor f.eks. B. kan brukes til myrhei
  • Finnes i hagen hovedsakelig som bulrus (Juncus) eller marmor (Luzula).

Cattail familie(Typhaceae)

  • Den eneste slekten Typha med bare rundt 10 arter
  • Krever ferskvann, kan derfor kun brukes i kombinasjon med en heihage og en dam
  • Har veldig lyst til å vokse
  • Særpreget infructescens som tydelig gjenkjennelige pistiller i enden av den stabile, for det meste rørlignende, fortykkede kulm
  • Veksthøyder opp til 2 meter, så velg kun lavtvoksende arter

Tips:

Ikke glem å inkludere andre passende elementer i lyngplanleggingen sammen med følgeplanter. Både solitære steiner og død ved som røtter kan løsne og berike designet.

forfatter hage redaksjon

Jeg skriver om alt som interesserer meg i hagen min.

Lær mer om prydgress

bambus
prydgress

kutte bambus | Når og hvordan kutte bambus?

Det være seg som hekk, kabal eller bunndekke, bambus kan sees oftere og oftere i hjemmehager. Fordi det søte gresset er lett å ta vare på og lett å dyrke. Det siste kan imidlertid fort bli et problem dersom plantene ikke beskjæres regelmessig.

prydgress

11 tips for klipping av gress | Tools & Co.

Klipping av prydgress fungerer best med våre tips: Fra å velge riktig verktøy til rett tid - vi har de mest nyttige tipsene og triksene til deg for den årlige gressklippingen oppsummert.

prydgress

Switchgrass, Panicum virgatum: Pleie fra A – Å

Switchgrass er et oppreist voksende, klumpdannende gress med smale blader. Arten anses å være lettstelt og stiller få krav til plassering og jordsmonn. Les hvordan du optimalt planter og tar vare på Panicum virgatum.

prydgress

Sebragress, Miscanthus sinensis 'Strictus': Pleie fra A - Å

I botanisk sjargong kalles sebragress også Miscanthus sinensis 'Strictus'. Plantene kan fint brukes som personvernskjermer og er dekorative. Fra stell i karet til overvintring: Du finner informasjon om stell fra A - Å her.

Pampagress - Cortaderia selloana
prydgress

Dyrk pampasgress fra frø: vi forklarer hvordan

Pampagress anses som lett å dyrke og kan med hell formeres ved avl. Under kontrollerte forhold i plantekassen er spiresuksessen høyere enn ved direkte utendørssåing. Prosedyrene med hensyn til underlag, valg av plassering og stell er neppe forskjellig i disse variantene.

prydgress

Gress som personvernskjerm: 20 høye gress

Tallrike gress er ideelle som personvernskjermer! Vi presenterer de 20 mest populære gressene i denne artikkelen!