Regnvannsinfiltrasjon: Riktig drenering av regnvann i hagen

Hvis du har eget hus og hage, er drenering av regnvann et uunngåelig problem. Nedbørsmengden skal alltid renne av på en kontrollert og problemfri måte slik at det ikke blir flom. Bykloakk er ett alternativ, men de koster jevnlig mye penger. Alternativt er det et utsiv i egen hage. Les her hvilke ulike infiltrasjonssystemer som finnes.

Viktigheten av vannkvalitet

Ikke alt regnvann får sive bort ubegrenset i hagen. Dette er kun tillatt dersom mengden av forurensninger den inneholder ikke er for høy. Av denne grunn må forurensning av regnvannet bestemmes før det settes opp et infiltrasjonsanlegg. Det handler ikke om selve forurensningen, men mye mer om den potensielle risikoen for forurensning som vannet er utsatt for. Følgende kategorier gjelder:

• trygt ladet
• tålelig belastet
• uakseptabelt belastet

Ufarlig forurenset vann

Regnvann anses som uforurenset dersom det kommer fra ikke-metalliske takflater og terrasseområder i boligområder og sammenlignbare næringsområder. Ufarlig forurenset vann kan sive gjennom et gjengrodd jordlag uten ytterligere rensetiltak. Men pass på: Innenfor visse vannbeskyttelsessoner kan det ikke sippes bort regnvann i det hele tatt. Selv trygt vann er ikke unntatt fra dette forbudet. Finn derfor ut i god tid om hagen din ligger i et slikt område.

Tålelig forurenset vann

Vann som kun er utsatt for en liten risiko for forurensning anses fortsatt som tålelig. Dette er vanligvis tilfellet med privat eiendom hvis den kommer fra følgende områder:

• fortau
• gårdsrom
• Garasjeinnganger hvor bilvask er forbudt
• metalliske takflater

Tålelig forurenset regnvann kan sive bort dersom det har gjennomgått egnet forbehandling på forhånd. Infiltrasjon er også mulig dersom det forurensede vannet gjennomgår renseprosesser i infiltrasjonssystemet. Infiltrasjon gjennom et gjengrodd matjordlag oppfyller vanligvis disse kravene.

Uakseptabelt forurenset vann

Hvis regnvann kommer fra områder hvor det er forventet stor forurensning, må det under ingen omstendigheter sive inn i hagen. Det skal samles separat og deretter sendes til et renseanlegg via avløpssystemet. Heldigvis er så høy risiko for forurensning på boligeiendom sjelden.

infiltrasjonskapasiteten til jorda

Sammensetningen av undergrunnen avgjør hvor godt vann kan sive bort. Er andelen grus og sand høy er hagen godt egnet for infiltrasjon. En leirholdig jord er derimot ikke tilstrekkelig gjennomtrengelig for vann. Siden ikke alle hager er like, bør vanngjennomtrengeligheten sjekkes. Du er på den sikre siden med en geologisk undersøkelse av en jordmåler. Jordens infiltrasjonskapasitet bestemmer i stor grad det aktuelle infiltrasjonssystemet.

innsig i nybygg

I noen føderale stater er infiltrasjon obligatorisk for nye bygninger. Her er det ingen valgfrihet, det er bare å velge riktig type infiltrasjon. Derfor, før du starter byggingen, finn ut om gjeldende juridisk status i din føderale stat.

siver i gamle bygninger

Et regnsivsystem kan også ettermonteres i eksisterende bygg. Det kan være flere årsaker til dette:

• kommende endringer i avløpsledningene
• planlagt redesign av hagen ved behov. damsystem
• Innsparing av disponeringsgebyrer for regnvann
• miljøaspekter

Hvilke infiltrasjonssystemer finnes det?

Hvis du ønsker å la regnvannet sive bort i hagen din, har du en rekke alternativer å velge mellom:

• overflateinfiltrasjon
• svaleinfiltrasjon
• sjaktinfiltrasjon
• grøfteinfiltrasjon
• Hul grøft siver

overflateinfiltrasjon

Ved overflateinfiltrasjon infiltrerer vannet direkte på den vanngjennomtrengelige overflaten som regnet faller på. I tillegg kan vannet fra tilstøtende områder også inkluderes dersom deres forsikringskapasitet ikke er tilstrekkelig.

• for lite brukte gårdsrom, terrasser og hagestier
• teknisk innsats er lav
• God renseeffekt hvis overflaten er gjengrodd
• Plassbehovet er vanligvis høyt
• spesielt hvis jorda er dårlig drenert

svaleinfiltrasjon

Regnvannsinnsig er også mulig via grunne forsenkninger i terrenget, såkalt sivkar, mulig. Kummene er spesielt laget i hagen for dette formålet. Vannet som skal sive bort, føres først inn i det, hvor det gradvis siver gjennom den gjengrodde bunnen av hulen ned i bakken. Dette er ideelt i kraftige regnskyll når vannet ikke kan sive bort like raskt.

• egnet for takflater og terrasser
• også for stier og gårdsrom
• god renseeffekt
• Hulen er ca 30 cm dyp
• utgjør omtrent 10 til 20 prosent av det totale arealet
• kan enkelt integreres i hagen
• variabel beplantning mulig
• kompleks implementering i hager i åsside

sjaktinfiltrasjon

Kuminfiltrasjon er en annen måte å infiltrere regnvann på. Vannet føres direkte inn i sjakten, hvor det kan sive gjennom veggene og bunnen av sjakten. Det forurensede vannet renses ikke her, slik at denne typen infiltrasjon kun er godkjent unntaksvis og kun for uforurenset vann.

• lavt plassbehov
• bare noen få kvadratmeter
• når mer enn 1 m dyp
• ideelt hvis bare det dypere laget er permeabelt
• Områder over kan benyttes etter ønske
• Regnvann ledes under jorden
• lagring av underjordisk vann
• siver gjennom vegger og gulv
• oppstrøms slamfang

Dette infiltrasjonssystemet er dårlig vedlikeholdt. Hvis bøtene forårsaker blokkering, er det dyrt å fikse.

grøfteinfiltrasjon

Infiltrasjonsgrøfter fylt med pukk eller grov grus kalles infiltrasjonsgrøfter. Vannet ledes direkte ut i grøfta. Regnvannet lagres midlertidig i den underjordiske delen av grøften til det kan sive helt bort. Denne metoden mangler renseeffekten til en gjengrodd matjord.

• lite plass kreves
• krever ca 10-20% av det tilkoblede arealet
• egnet for takflater
• også for stier og gårdsrom
• kan bygges i dybden
• Dårlig permeable lag kan overvinnes på denne måten
• Lengde, bredde og dybde er avhengig av hverandre
• Områder over grøften kan benyttes etter ønske
• Midlertidig oppbevaring i grøfta
• Siver gjennom gulv og vegger i grøften

Gravingen av grøften er arbeidskrevende og tar følgelig mye tid. Finstoffer i vannet kan også føre til tilstopping. Grøfta gir dessverre ikke mulighet for forebyggende vedlikehold.

Hul grøft siver

Trough-trench-infiltrasjonen er en kombinasjon av trau-infiltrasjon og trau-infiltrasjon. Truget ligger over den grusfylte grøften. Regnvannet renner først inn i Mulde og siver deretter inn i Rigolengraben. Den går gjennom et gjengrodd matjordlag og blir dermed renset.

• krever ca 5-15% av det tilkoblede området
• Mulde og grøft fungerer som mellomlager
• Regnvann tilføres over bakken
• god renseeffekt
• kan visuelt integreres i hagen

tillatelser og bevilgninger

En inspeksjon av vedkommende myndighet er nødvendig for infiltrasjon av regnvann i hagen. Miljøvernkontoret er vanligvis rett kontaktpunkt for dette. Tilsvarende skjema er også tilgjengelig der. Av og til fremmer stater og kommuner etablering av et infiltrasjonssystem. Det er verdt å spørre om dette.

Planlegging og utførelse

Områdeinfiltrasjon og trauinfiltrasjon er blant de enklere infiltrasjonsmetodene. Som hageeier kan du gjøre planlegging og gjennomføring på egenhånd. Det må imidlertid sikres at jordforholdene er egnet for dette. Ellers kan overløp av systemet forårsake skader, som også kan påvirke nabohagen. Andre sivsystemer har det bedre med fagfolk. I det minste bør de overlates til å planlegge og beregne.

Instruksjoner for en sivkar

Et infiltrasjonskar kan lages relativt enkelt av hageeiere selv. Konstruksjonen er forklart trinn for trinn nedenfor.

1. Beregn først størrelsen på trauet og merk ut dimensjonene.
2. Fjern eventuell vegetasjon eller overflatearmering som kan være tilstede.
3. Fjern matjorden på ca. 70 til 80 cm dyp. Først legger du den på siden ved siden av.
4. Form grøfta til en huling med harmoniske overganger til resten av hagen. Bruk utgravd matjord til dette. Det dypeste punktet i trauet skal føre til et område som kan bli oversvømmet fra tid til annen.
5. Så plenfrø.
6. Etabler tilførselsledningen til trauet så snart plenfrøet har spiret.

Lær mer om vanning