Innholdsfortegnelse
- Stedsvalg og forberedende arbeid
- Direkte såing av høstgrønnsaker
- Plant grønnsaker riktig
- Liste over populære varianter
- Konklusjon
Om høsten er det andre typer grønnsaker som dominerer den lokale menyen enn om sommeren. Nå foretrekker store og små en mer hjertelig godbit, for eksempel solid grønnkål eller aromatisk purre. For at favorittsortene dine kan høstes i god tid, bør de optimale datoene for såing og dyrking ikke gå glipp av. Du kan finne ut når og hvordan du skal plante høstgrønnsaker i hagen her. Følgende liste over populære stammer viser hva du definitivt ikke bør gå glipp av.
Stedsvalg og forberedende arbeid
For å høste en mengde velsmakende høstgrønnsaker, krever dyrking å følge noen få grunnleggende premisser. Plasseringen av grønnsaksplassen er like viktig som jordforholdene. Det kreves målrettede optimaliseringstiltak der jorda ikke oppfyller kravene. Dette gjelder uansett om favorittsortene er dyrket ved direkte såing eller tidligere dyrket i arnestedet, drivhuset eller i vinduskarmen. Det avhenger av følgende faktorer:
- En solrik, varm og skjermet beliggenhet
- Humus, næringsrik jord
- Med en fint smuldrete, løs konsistens
- Godt drenert uten fare for vannlogging
- En pH mellom 6 og 7
Hvis jorda på det valgte stedet ikke er helt tilfredsstillende, vet erfarne hobbygartnere hvordan de kan avhjelpe situasjonen med enkle midler. For sandholdig jord vil bli beriket med moden, siktet kompost. Hvis leirholdig jord har en tendens til å komprimere, løsner en spade med finkornet, vasket sand matjorda. Med et ukomplisert testsett fra jernvarehandelen er ikke pH-verdien til grønnsaksbedet lenger en hemmelighet. Hvis resultatet viser seg å være for lavt med en verdi under 5,5, løses problemet på et blunk ved å tilsette acetat vitalkalk, algekalk eller steinmel.
Direkte såing av høstgrønnsaker
En rekke klassiske høstgrønnsaker bør sås allerede i mai, som hvitkål eller brokkoli. Andre sorter blir sådd i løpet av sommeren eller så sent som i september/oktober. Uavhengig av den nøyaktige tidsplanen, fortsetter såingen ideelt sett i henhold til følgende metode:
- Luk bedet grundig og arbeid det til fine smuler
- Lag furer med håndtaket på gravegaffelen eller en pinne
- Fordel frøene i den med passende avstand
- Bland veldig fine frø med litt sand på forhånd
Lysbakterier presses kun på og siktes over maksimalt 0,5 centimeter med sand eller vermikulitt. Frøfuren lukkes med substrat over mørke bakterier og deretter vannes frøbedet med en fin spray. For å beskytte mot glupske skadedyr, beskytt frøet med et nett eller hagefleece. I de påfølgende ukene vannes bedet regelmessig og ugress fjernes med noen få dagers mellomrom. Trives frøplantene for tett, sorteres de svakeste prøvene ut. Det er viktig å sørge for at grønnsaksplantene holdes på luftig avstand fra hverandre som forebyggende middel mot soppinfeksjoner.
Tips:
Spraying av en grønnsakslapp med kjerringrokkbuljong før såing eller planting reduserer risikoen for jordsoppinfeksjoner.
Plant grønnsaker riktig
Planter dyrket i drivhuset eller i vinduskarmen starter med en robust vekststart i bedet. De er derfor mindre utsatt for snegleskader, bladlusangrep eller soppinfeksjon. Fortsett som følger for å dyktig plante disse unge plantene i hagen:
- På forhånd, herd av de unge grønnsaksplantene i delvis skygge i 14 dager
- På plantedagen, bløtlegg de fortsatt pottede rotkulene i vann til det ikke kommer flere luftbobler
- I mellomtiden graver du små groper med dobbelt volumet av rotklumpen
- Vær oppmerksom på en rimelig avstand mellom plantehullene, spesielt med ekspansive varianter
- Potter de unge plantene om, sett dem inn i midten, trykk ned på jorden og vann den
Plantedybden i bedet bør ikke være dypere enn tidligere i frøpotten. Grønnsaker som er truet av vindkast, som blomkål, får støtte til de er godt forankret i bakken. Mektige høstgrønnsaker, som savoykål, plantes med vilje tett sammen for å høste mange små hoder i stedet for færre store eksemplarer. Ved planting av høstsalat, som romansalat, må ikke hjertene komme under jorden.
Liste over populære varianter
Utvalget av smakfulle grønnsaker til høsten er enormt. Følgende liste inneholder stammer som rangerer på toppen av popularitetslistene. (I alfabetisk rekkefølge)
Brokkoli (Brassica oleracea)
Mer næringsrik enn blomkål og mindre krevende å ta vare på.
- Så fra midten av mai
- Plantetid fra juni
- Høst fra oktober
Grønnkål (Brassica oleraceae var. sabellica.)
Smaker best nyhøstet etter en frostnatt. En av de sunneste høstgrønnsakene noensinne.
- Forpotting i midten av mai
- Plant ut i begynnelsen av juli
- Høst fra første frost til mars
Kålrabi (Brassica oleraceae var. gongylodes)
Barn elsker spesielt de møre grønnsakene.
- Direkte såing av de sene variantene i juni
- Første høsting etter 10 uker
Gresskar (Cucurbita)
Minst ett mektig eksemplar hører hjemme i hver grønnsakslapp. Vær forsiktig når du velger sort, for noen varianter er giftige og brukes kun til pynt.
- Voks tidlig i vinduskarmen fra mars
- Plant ut etter ishelgenene i midten av mai
- Sørg for å høste før den første frosten
Gulrøtter (Daucus carota)
Det er deilige gulrotvarianter å velge mellom for hver sesong. En uunnværlig del av den mangfoldige grønnsakshagen.
- Direktesåing som høstgrønnsak i månedsskiftet mai/juni
- Klar for høsting etter 16 uker
Romainesalat (Lactuca sativa var. longifolia)
Den appetittvekkende salaten med fastere struktur enn salat og ekstra møre hjerter.
- Direkte såing mulig fra mai til juli
- Klar for høsting etter 6-8 uker
Rosenkål (Brassica oleraceae var. gemmifera)
En solid klassiker som tar en av de lengste aldringsperiodene i hagen.
- Forskudd fra midten av mai
- Plantetiden begynner i begynnelsen av juli
- Høst helst etter den første frosten
Rødbeter (Beta vulgaris)
Revehaleplanten med de aromatiske knollene og lang holdbarhet. Jo lenger rødbeter holdes, desto rikere er C-vitamininnholdet.
- Så i arnestedet fra april
- Klar for høsting etter 14-16 uker
Selleri (Apium graveolens var. rapaceum)
Knollselleri kan ikke mangle på denne listen. Den populære grønnsaken smaker spesielt godt om høsten og smaker også godt som salat.
- Vokse bak glass i mars
- Plantes utendørs i midten av mai
- Høst på senhøsten til den første frosten
Rutabaga (Brassica napus)
En tradisjonell høstgrønnsak, ikke bare for hyttehagen. Selv om svenskene er frostbestandige, bør de høstes så unge som mulig for å nyte dem møre.
- Dyrk i små potter i midten av mai
- Plant ut i juli
- Høst fra september til november
Tomater (Solanum lycopersicum)
Dyrking av den sensitive grønnsaken er en utfordring for enhver hobbygartner og fører til dyp tilfredsstillelse når planten produserer en frodig høst langt ut på høsten. Et håndbygget tomathus eller dyrking i et dekket varmt bed øker sjansene for suksess betraktelig. Villtomater er mindre mottakelige for den fryktede sensyken.
- Såing fra 25 til 30 mars bak glass
- Plant ut fra midten av mai under et regnskjul
- Kontinuerlig høsting mulig frem til første frost
Jordskokk (Helianthus tuberosus)
En gammel grønnsakssort erobrer hjertene til hobbygartnere igjen. Den indiske knollen er ikke bare veldig sunn, men også ekstremt lettstelt.
- Plantetid for de sene sortene i mai
- Blomstringstid er i september
- Høst om høsten og vinteren når bakken ikke er frossen
Vinterpurre (Allium ampeloprasum)
Den uslåelige favorittgrønnsaken for store og små med en unik aroma.
- Dyrking fra begynnelsen av april
- Plant ut i slutten av mai for ekstra tykke stilker
- Klar for høsting etter 16 uker
Savoykål (Brassica oleracea convar. capitata var. sabauda)
En fantastisk mør høstgrønnsak, rik på vitaminer og samtidig lav på kalorier.
- Så bak glass i mars
- Plant ut i mai
- Klar for høsting etter 24 uker
Zucchini (Cucurbita pepo ssp. pepo convar. Giromontiina)
En populær underart av gresskar med en individuell karakter. Gir smakfull letthet til det høstlige kjøkkenet.
- Plasser tidlige planter utendørs i mai
- Første høsting etter 8 uker mulig til høsten
Konklusjon
Med slutten av sommeren overtar grønnsaker regimentet i hagen, som er utstyrt med en solid aroma og en konsentrert mengde vitaminer. For at plantene skal utvikle sitt fulle potensial, må ulike grunnleggende aspekter tas i betraktning under såing og planting. Valget av en solrik, varm plassering er like viktig som en næringsrik, veldrenert jord med en balansert pH-verdi på 6-7. Sist, men ikke minst, gir de populære variantene av listen som er gitt her sitt beste under disse forholdene.
Jeg skriver om alt som interesserer meg i hagen min.
Lær mer om grønnsaker
Blandet kultur: 9 gode naboer av mangold
Dyrking av mangold i hjemmehagen er ukomplisert og høstebelønningene er betydelige. Varianter med fargerike stilker er også ekte blikkfang i bedet. Nøye utvalgte naboplanter bidrar til sunn vekst.
Blandet kultur: 17 gode naboer av rødbeter
På grunn av sin ukompliserte natur, dyrkes rødbeter ofte. For å optimalisere helsen og smaken til rotgrønnsaker, er det lurt å plante gode naboer. Disse har en positiv effekt på veksten og beskytter mot skadedyr og sopp.
12 gode naboer av agurker | blandet kultur
Agurker er populære grønnsaker for blandede avlinger med andre avlinger. Rotgrønnsaker passer like godt som salat som plantenaboer. Planting med kjøkkenurter er attraktive fordi de beriker hagen og kjøkkenet. Blomstrende prydplanter forbedrer også veksten.
10 gode naboer for løk | blandet kultur
Gode naboer for løk eller en gunstig blandet kultur er ikke bare naturlig, men Det reduserer også vedlikeholdsinnsatsen, kan holde skadedyr unna og risikoen for sykdom å redusere. Du kan finne ut hvilke planter som passer her.
Blandet kultur: 14 gode naboer av blomkål
Blomkål, også kjent som ost eller blomkål, er en dyrket form for kål. Den kan tilberedes på en rekke måter og kan spises rå eller kokt. Dyrking er ikke uproblematisk, for blomkål er svært krevende.
Blandet kultur: 11 gode naboer av kålrabi
Kålrabien roter gjerne ved siden av mange andre planter, så en blandingskultur med den er lett å gjennomføre. Ikke bare vokser den fantastisk og sunt. Selv den knappe plassen i en hushage kan utnyttes optimalt. Hvilke er hans favoritter?