Bestem treblader: 16 arter i Tyskland med navn

Beundring av et praktfullt tre går hånd i hånd med ønsket om å kalle arten ved navn. En viktig indikator for artsidentifikasjon er formen på bladene. Størrelse, form, perforering og arrangement gir verdifull informasjon og bidrar til å bestemme riktig treslag. Egenskapene til forskjellige treblader for identifikasjon er samlet her.

Treblader bestemmer fra B til E

Platanlønn, skogslønn (Acer pseudoplatanus)

Sycamore kan kjennes igjen på sine 5-flikete, stumpt taggete blader. Bladverket er mørkegrønt på toppen. Undersiden tenderer fargen mot grågrønn. Den mest slående forskjellen til norsk lønn er de avrundede tuppene på bladene. De tre fremre bladlappene er vanligvis like store. Derimot er de to nedre lappene mindre og ikke alltid fullt utviklet.

• Ordning: motsatte
• Størrelse: 14 til 16 cm lang
• høstfarging: gul-oransje

bøk, rød bøk (Fagus sylvatica)

Bladene av en bøk er silkeaktig hårete en stund etter at de har spiret. I løpet av sommeren blir toppen av bladene nakne og mørkegrønne. Totalt sett får de eggformede bladene en læraktig konsistens. En lysegrønn farge og løse til tette hår dominerer på undersiden av bladet. De lange, fantastisk silkeaktige flimmerhårene som pryder den lett tannede, noen ganger bølgete kanten av bladet er slående. Ved 1,5 cm er bladstilken relativt kort.

• Ordning: alternere
• Størrelse: 5 til 10 cm lang og 3 til 7 cm bred
• høstfarging: gulaktig til rødbrun

Ask, høy ask (Fraxinus excelsior)

Asketreet med sitt pittoreske løvverk er en velkommen gjest i store hager og parker. Den karakteristiske formen på de finnede bladene gjør det enkelt for selv det utrente øyet å identifisere treet uten tvil. Et askeblad er imparipinnat med 9 til 15 individuelle blader. Et eggformet til lansettformet blad er 4 til 10 cm langt og 1,5 til 4 cm bredt. Bladkantene er skarpt taggete. Sidebladene er på en litt kortere bladstilk enn endebladene. I motsetning til den friskgrønne oversiden kommer undersiden i en lysere nyanse av grønn. Selve bladspindelen har en bladstilk som er opptil 10 cm lang.

• Ordning: på tvers motsatt
• Størrelse: 25 til 40 cm lang
• høstfarging: Nei

Kastanje, søt kastanje, kastanje (Castanea sativa)

I slutten av april spirer den søte kastanjen lett hårete blader som fort blir nakne. De to 1,5 cm korte stiplene ved bunnen av bladet fungerer også bare som et kjennetegn i kort tid og faller av i løpet av få uker. I mellomtiden har det utbredte treet fullført sitt tette bladverk, som består av lange, elliptisk formede blader med en kort bladspiss. Hvert blad er takket langs kanten, med tennene som ender i et lite fremre punkt. Oversiden av bladene er dyp grønn og blank. Undersiden av bladet er lysere og krysses av 12 til 20 par årer som skiller seg tydelig ut.

• Ordning: alternere
• Størrelse: 12 til 20 cm lang, 3 til 6 cm bred
• høstfarging: mørk gul

F til R

Åkerlønn, Massholder (Acer campestre)

Et åkerlønnblad er preget av avrundede eller stumpe kanter. Et blad er delt i 5 fliker og står på en stilk opptil 6 cm lang. Bladets overside er matt mørkegrønn, mens undersiden av bladet skinner i en lysere grønnfarge. Det er karakteristisk for den populære lønnearten at døde treblader blir hengende på lune steder langt utover vinteren.

• Ordning: motsatte
• Størrelse: 5 til 8 cm lang, 8 til 10 cm bred
• høstfarging: lys gul til oransje

hengendebjørk, sølvbjørk, sølvbjørk (Betula pendula)

Du kan kjenne igjen det viktigste pionertreet i Tyskland på sine lange, spisse, trekantede til diamantformede blader, som står på 3 cm korte stilker. En dobbeltsaget kant er slående. Tar du opp et blad, vil du merke hvor tynt det er og hvor bart det er på begge sider. Kort tid etter knoppskyting er bladverket ofte litt klissete.

• Ordning: alternere
• Størrelse: 4 til 7 cm lang og 2 til 3 cm bred
• høstfarging: gyllen gul

Agnbøk, agnbøk, agnbøk (Carpinus betulus)

Et agnbøkblad er middels til mørkegrønt, eggformet og spiss på toppen. Som regel er basen spiss, avrundet eller avkortet, sjelden litt skjev. Det som fanger øyet er først og fremst 10 til 15 parallelle, uttalte bladårer, som får et blad til å se ut som om det var foldet. Bladene er til å begynne med tynt hårete på undersiden, senere nakne. Fargen på oversiden er mørkegrønn. Når du snur et blad, vises en lysegrønn underside.

• Ordning: alternere
• Størrelse: 4 til 10 cm lang, 2 til 4 cm bred
• høstfarging: gulaktig

Hestekastanje, vanlig hestekastanje, hvit hestekastanje (Aesculus hippocastanum)

Med fingerformede blader gir hestekastanjen de første ledetrådene til sin identitet. Ett blad er matt grønt og bart på toppen. På undersiden preger en lysegrønn med filtlignende årer det visuelle utseendet. Det er 5 til 7 individuelle, smale, finnede blader som samles for å danne et stort hestekastanjeblad. En enkelt brosjyre kan bli opptil 18 cm lang og 10 cm bred. Bladstilken, der alle de finnede bladene møtes, er 10 til 15 cm lang. Karakteristisk er også de dobbeltsagede kantene og en kileformet, slankere base.

• Ordning: alternere
• Størrelse: 25 til 30 cm
• høstfarging: gul til oransje

Blader av trær med S

sal selje, kattunge selje(Salix caprea)

Bladet på en salvi kan formes fra elliptisk til rundt. Viktige trekk er nedsunkede bladårer og en tagget kant. Videre begynner bladene først å spire etter at raklene har blomstret. Den elliptiske bladformen ender i en kort, butt, lett vridd bladspiss. Den grønne oversiden av det unge bladverket er preget av en lett hårighet. De korte hårene faller av når bladene utvikler seg, og avslører en mørkegrønn, skinnende overflate. Undersiden av et salpilblad er blågrønn og har permanent filthvite hår. Små, halvnyreformede stipler som spirer ved bunnen av bladet fjerner eventuelle gjenværende tvil om treets formål.

• Ordning: alternere
• Størrelse: 5 til 7 cm lang, 2,5 til 4 cm bred
• høstfarging: gul-brun

Sølvpoppel, hvit poppel (Populus alba)

Når sommervinden blåser gjennom kronen på en sølvpoppel, skimrer løvet sølvhvitt. Grunnen til det pittoreske opptoget er en kombinasjon av lysegrønne bladtopper og filthvite, ullaktige undersider. Først ved spiring er toppene hårete, senere nakne. Den hvite poppelen kan pålitelig identifiseres ved hjelp av en buktende, 3 til 5-fliket bladform med hakkede kanter på en 2 til 5 cm lang stilk. I omriss ser trebladene ut trekantet-ovale til avrundede med en avkortet base.

• Ordning: alternere
• Størrelse: 5 til 10 cm lang, 3 til 5 cm bred
• høstfarging: gulaktig

Norgeslønn (Acer platanoides)

Norgeslønn skylder navnet sitt til perfekt formede blader med runde snitt og spisse tenner. Antall hele bladlapper varierer. Bukter mellom de 5 til 7 lappene er alltid butte. En petiole opptil 20 cm lang med en sfærisk base er slående. Den mest kjente varianten er "Globosum", hvis sfæriske krone har håndformede, 5-flikete blader.

• Ordning: motsatte
• Størrelse: opptil 20 cm lang og bred
• høstfarging: i mange intense farger

Engelsk eik, tysk eik (Quercus robur)

En uregelmessig innrykket bladkant med små "ører" i enden av stilken kjennetegner bladverket til en vanlig eik. Selve bladstilken er veldig kort på 1 cm. Arket er bredere over midten enn i nedre halvdel. Et blad er skinnende dypgrønt på oversiden om sommeren og litt lysere på undersiden. Hvis du kjører fingeren over undersiden av bladet, vil du kjenne bladårene som er litt hårete.

• Ordning: alternere
• Størrelse: 10 til 15 cm lang
• høstfarging: gul-brun

Småbladet lime (Tilia platyphyllos)

Det utbredte treet kan identifiseres ved sine hjerteformede blader med en karakteristisk lang, slank spiss. Disse er 10 til 15 cm lange og brede. Bladkanten er lett takket. Et karakteristisk trekk er ekstremt fine hår på den friskgrønne oversiden av bladene når de spirer. Du kan se og føle luftige myke hår på bladårene, som tykner til hvitaktige hårtotter i nerveakslene.

• Ordning: alternere
• Størrelse: 10 til 15 cm lang og bred
• høstfarging: gyllen gul

Treblader fra W til Å

småbladet kalk, steinkalk (Tilia cordata)

Hvis du vil bestemme årets tre 2016 og tydelig skille det fra den småbladede limen, ta en titt på hårtottene (domatia) på undersiden av bladene. På en småbladslind er domatia alltid brun i fargen og plassert i hjørnene av hoved- og sidevenene. Videre er de hjerteformede bladene litt mindre med 5 til 7 cm enn hos slekten. Mørkegrønn, naken og elegant skinnende, toppen av bladene trives. Bladverket er blågrønt på undersiden. Bladkanten er fint takket.

• Ordning: alternere
• Størrelse: 5 til 7 cm lang og bred
• høstfarging: gul

Valnøtttre, ekte valnøtt, trenøtt (Juglans regia)

Imponerende pinnate blader er blant de enestående egenskapene til en ekte valnøtt. Takket være en elegant form på bladverket kan du se utbredelsen løvtre selv uten sine knasende nøtter. Hvert valnøttblad er imparipinnat med 5 til 9 brosjyrer. En enkelt brosjyre er mørkegrønn, 6 til 12 cm lang og 3 til 6 cm bred og hel. Den terminale brosjyren er alltid større enn sidebladene. Bortsett fra armhulene er brosjyrene hårløse. En aromatisk duft sprer seg når du gnir bladene mellom fingrene.

• Ordning: alternere
• Størrelse: 30 til 40 cm
• høstfarging: gulbrun til guloransje

Skjelvende poppel, osp (Populus tremula)

De sirkulære bladbladene med spiss spiss er karakteristiske for ospen. Når de spirer, er det entannede bladet påfallende filtaktig og blåaktig i fargen under. Den litt flate bladstilken er 3 til 8 cm lang. På grunn av denne egenskapen skjelver bladverket selv ved lett vind, derav uttrykket "skjelver som et ospblad".

• Ordning: alternere
• Størrelse: 3 til 10 cm i diameter
• høstfarging: blekgrønn til gyllengul

Lær mer om busker og treplanter