Membrantak fra A-Z: fordeler og ulemper, helning og konstruksjon

Membranen kan vises på mange måter. Den er også i stand til å legge til design eller funksjonell verdi til de mest forskjellige takformene. Her vil du lære nyttige ting om dobbelttaket, fra strukturen og mulige bruksområder til ytterligere, interessant informasjon.

Når et tak er tynt

Til å begynne med kan man bli minnet om dvergen med begrepet diafragma. Denne antakelsen vil heller ikke være urimelig, siden et dobbelttak beskriver taket til en tverrbygning på en hovedbygning med hovedtak. Til syvende og sist betyr imidlertid "Zwerch" ikke mer eller mindre enn "tverrgående", slik at membranen ikke får navnet sitt fra sin dimensjon, men fra sin orientering. I arkitekturen er konseptet med membrantaket faktisk bare å finne i ekte tverrbygg, det vil si underordnede strukturer som er tydelig gjenkjennelige og lesbare i byggets fulle høyde.

Utenfor fagspråket finnes begrepet også ofte i sammenheng med kvistvinduer, d.v.s Overbygg som er omgitt på alle sider av hovedtakområdet og kun kan leses fra "toppen" på taket er. Informasjonen nedenfor kan enkelt brukes på begge variantene, dvs. på taktekking av ekte tverrkonstruksjoner og kvisttak. Begge tilfeller er nesten helt like, både optisk og teknisk.

Betydningen av en diafragma

Årsakene til å bruke dobbelttak kan være like individuelle som bygningene utstyrt med det. Den objektive merverdien til dette takelementet kan imidlertid begrenses til to grunnleggende områder:

1. Optisk merverdi:

• Inndeling, arrondering og omriss av hovedtak
• Reduksjon av den visuelle tyngden av hovedtaket gjennom små, supplerende strukturer

2. merverdi når det gjelder bruk:

• rette vegger i stedet for skråtak på hovedtaket for bedre møblering
• Større romhøyde for salonger, tilgang eller teknologi (f.eks. B. heis) på loftet

Takstigningen

På dette tidspunktet handler det ikke om stigningen til selve membranen, men om den nødvendige stigningen på takflaten som membranen skal stikke ut fra. Teoretisk sett er dette mulig med hvilken som helst type helning, men jo flatere helning, desto større må takflaten være. Dette er den eneste måten å oppnå høydeforskjellen som kreves for å få plass til membrantaket på grunn av takets helling. Høydeforskjellen må ikke bare være så stor at konstruksjonen av dobbelttaket forsvinner inn i det. I tillegg må selvfølgelig også tilleggsgevinsten i romhøyde under membrantaket tas i betraktning reflektere igjen og i tillegg er en viss bevaring av hovedtakområdet rundt membrantaket mulig være. Denne sammenhengen kan sees ganske tydelig i praktiske eksempler:

1. Takhelling 45° / husdybde 8 meter (normal enebolig) / midtmøne:

• resulterende høydeforskjell på hovedtakområdet 5 meter
• Gjennomsnittlig takkonstruksjonshøyde på halvtaket med isolasjon mm. ca. 0,30 m
• Minimumshøyde på lounge i taket (avhengig av forbundsstaten) ca. 2,20 m
• Gjenstående resthøyde på hovedtaket ved dobbelttak som flatt tak 4,00 meter mindre 2,50 meter total høyde på fagverket = 1,50 meter

2. Takhelling 30° / husdybde 8 meter (normal enebolig) / midtmøne:

• resulterende høydeforskjell på hovedtakets areal 2,66 meter
• Gjennomsnittlig takkonstruksjonshøyde på halvtaket med isolasjon mm. ca. 0,30 m
• Minimumshøyde på lounge i taket (avhengig av forbundsstaten) ca. 2,20 m
• Gjenstående resthøyde på hovedtak med strekktak som flatt tak 2,66 meter mindre 2,50 meter total høyde på fagverket = 0,16 meter

3. Takhelling 25° / husdybde 8 meter (normal enebolig) / midtmøne:

• resulterende høydeforskjell på hovedtakarealet 2,22 meter
• Gjennomsnittlig takkonstruksjonshøyde på halvtaket med isolasjon mm. ca. 0,30 m
• Minimumshøyde på lounge i taket (avhengig av forbundsstaten) ca. 2,20 m
• Gjenstående resthøyde på hovedtak med strekktak som flatt tak 2,22 meter mindre 2,50 meter total høyde på fagverket = -0,30 meter

Det blir raskt klart at selv med en minimum byggehøyde på membrantaket som et flatt tak uten skrå vanlige levedybder, er et område allerede nådd fra en helning på 30 grader, hvor et dobbelttak er så vidt funksjoner. Hvis membrantaket nå er enda høyere på grunn av en annen takform med helling, kan det bare være med høyere stigning på hovedtaket eller tilsvarende større dybde på takflaten frem til mønepunktet innse.

Hvor en diafragma fungerer

I prinsippet kan et membrantak sammen med tilhørende tverrkonstruksjon eller takkonstruksjon monteres hvor som helst innse hvor den kommer ut av en skrånende takflate med den allerede forklarte helningen kan. Den praktiske bruken viser imidlertid at brukervennligheten er underlagt ytterligere begrensninger.

Godt egnet for:

• sadeltak
• tønnetak (med tilstrekkelig krumning)
• mansardtak
• valmtak og halvvalmtak med stort gjenværende takflate

Middels egnet for:

• Småformat valmtak og halvvalmtak (på grunn av utilstrekkelig gjenværende takareal)

Uegnet for:

• pent tak (siden det er svært vanskelig å forene designet med en klar form og helningen ofte ikke er tilstrekkelig)
• Flate tak (siden det ikke er noen nevneverdig helling)

Takformer og belegg for membrantaket

Faktisk kan alle vanlige takformer og dekkematerialer i moderne boligbygg realiseres med membrantaket. Avhengig av valgt takform diafragmataket kan enten virke imponerende eller blande seg diskret inn i hovedtaket. Bare noen få begrensninger å legge til:

• Møneretningen på sal-, valm- eller tønnetak er alltid vinkelrett på hovedtaket
• Helningen på baktaket (skrå takflate med samme orientering og stigningsretning som hovedtaket) er alltid mindre enn helningen på hovedtaket
• Med valmtak er kun ensidig valmflate mulig

Av hensyn til homogent utseende brukes vanligvis de samme dekkematerialene til halvtaket som til hovedtaket. Blikk eller folie brukes kun dersom membrantakets stigning er for flat, eventuelt som kontrast til hovedtaket.

Byggingen

Som regel bruker et membrantak takkonstruksjonen som brukes til hovedtaket av økonomiske årsaker. Siden byggehøyden, som allerede vist i eksempelet, ofte er et problem, benyttes ofte isolering i taket med et isolerende lag lagt inn mellom sperrene. Den innvendige dampsperren og den utvendige underlagsmembranen er festet til passende nivåer på hovedtaket.

Fra et konstruktivt synspunkt er belastningene til membrantaket avledet direkte fra de solide veggene under. Ser man derimot ikke på en ekte tverrbygning, men på en kvist, er vanligvis hele kvisten inkludert vegger og tak plassert som en trekonstruksjon på begrensningssperrene. Veggkonstruksjonen er også basert på strukturen til hoved- og mellomtaket og representerer dermed til syvende og sist en slags vertikal del av takflaten.

Kostnader

Selvfølgelig betyr hver membran ekstra kostnader. Sammenlignet med hovedtaket er disse betydelig høyere per kubikkmeter skapt volum, siden andelen av konvoluttarealet er betydelig høyere. Små tverrgående bygninger for å forbedre brukervennligheten til enkeltrom kan realiseres for så lite som 10 000 euro. Dersom tverrbygget også stikker ut foran hovedbygget i etasjene under, øker kostnadene tilsvarende.

Fordeler og ulemper

I de fleste tilfeller har disse fordelene og ulempene en innvirkning på membranen:

Fordeler

• Høyere romhøyde for bedre brukervennlighet
• Ekstra vertikale vegger for bedre møblering på loftet
• Bedre eksponeringsmuligheter ved bruk av vanlige fasadevinduer
• Strukturering og oppløsning av hovedtaket
• Allsidig i dimensjoner, form og belegg

Ulemper

• Høye kostnader i forhold til areal som skapes
• Ved små tak er størrelsen sterkt begrenset
• Tallrike konstruktive koblingspunkter på hovedtaket, dermed komplekse og utsatt for svikt
• Kun med en viss takhøyde el helling mulig

Lær mer om tak/loft