Innholdsfortegnelse
- Bevar rabarbra - muligheter
- Tilberedning: Rens, skrell og blancher rabarbraen
- Frys rabarbra
- Ta vare på rabarbraen ved å koke den
- Konservering av rabarbra som en gelé
Fruktig, behagelig syrlig og sunn – rabarbra er et av de mest populære grønnsaksproduktene på våre breddegrader; som basis for desserter som kompott eller kake gir den hver rett en fruktig-syrlig tone og imponerer samtidig med sin behagelige fibrøse konsistens. Dyrket på et lunt sted i hagen, kan rabarbra lett spire og deretter overforsyning; da må alle pinner som ikke lenger kan spises ferske konserveres. Ulike alternativer er tilgjengelige for dette.
Bevar rabarbra - muligheter
Skal du nyte rabarbraen din hele året, må du konservere grønnsakene. Dette fungerer med følgende metoder:
- Fryse
- hermetikk (som kompott)
- bearbeid til gelé
Det skal bemerkes at det allerede er restriksjoner på bruken av de to sistnevnte metodene; Alle som ønsker å la alle muligheter for tilberedning stå åpne velger derfor frysing som konserveringsmetode.
Tilberedning: Rens, skrell og blancher rabarbraen
Før rabarbraen kan konserveres, må stilkene klargjøres. For å gjøre dette, fjern først alle blader og tørre flekker, og skyll deretter de røde stilkene grundig under rennende vann. Etter avrenning skjæres de seige endene raust av. Om rabarbraen må skrelles etterpå avhenger av konsistensen.
Tips:
Rabarbra trenger bare å skrelles når topplagene enkelt kan fjernes med bare fingre.
Det finnes også varianter med et spesielt mykt ytre lag; med disse er den ekstra peelingen ikke nødvendig. Alle andre varianter skrelles som følger:
- legg på snittflaten
- Ta tak i fibrene med to fingre
- skrell deretter av på langs
Hvis du ikke vil at rabarbraen skal få en gråbrun nyanse under videre bearbeiding, bør du blanchere stilkene etter skrellingen; da vil grønnsakene beholde sin vakre røde farge. For å gjøre dette, legg rabarbraen i kokende vann i omtrent et minutt ved hjelp av en sil og skyll deretter bitene umiddelbart med kaldt vann. Grønnsakene blancheres hovedsakelig når frysing er den foretrukne konserveringsmetoden.
Frys rabarbra
I utgangspunktet er frysing av rabarbra gjort etter å ha kuttet stilkene i passe store biter. Det har vist seg nyttig å forhåndsfryse rabarbraen først:
- Frys først rabarbrabitene spredt ved siden av hverandre
- et stekebrett, et brett eller et skjærebrett egner seg for å legge ut
- Deler skal ikke berøre
- frysetiden er to til tre timer
Å velge denne metoden sikrer at de enkelte bitene ikke fryser og fester seg sammen. Du kan porsjonere rabarbraen mye bedre senere. Rabarbrabitene kan deretter legges i fryseposer eller bokser. Fryseposer forsegles best med en liner eller vakuumforseglet. Som med all frossenmat gjelder også følgende her: jo mindre luft som kommer til pinnene, jo lenger varer smaken. I tillegg reduseres risikoen for fryseforbrenning betydelig. Rabarbra holder seg i fryseren i opptil ett år på denne måten. Når de er tint er bitene ofte litt grøtaktige; dette sier imidlertid ingenting om kvaliteten på stolpene.
En annen måte å konservere i is er juicebadmetoden:
- Velg juice med lavt syreinnhold
- druejuice eller ferskenjuice er egnet
- Hell juice over de tilberedte stykkene
- legg i en frysepose og legg i fryseren
- Tin i mikrobølgeovnen for bearbeiding
Med denne metoden gir sukkeret grønnsakene en helt egen, aromatisk smak og beskytter dem også mot å tørke ut.
Ta vare på rabarbraen ved å koke den
Før konservering er det lurt å velge rabarbrasorten med omhu; Avhengig av om du bruker grønne eller røde pinner, er ulike smaksnyanser å forvente. Mens de grønne stilkene er veldig sure, smaker rød rabarbra søtt; Sortene med rød hud og kjøtt er spesielt milde. Gourmeter smaker ofte på en bringebærlignende tone her.
Etter å ha valgt en passende type rabarbra, kan de nødvendige redskapene skaffes. For konservering trenger du en stor kjele, vann, sukker eller søtningsmiddel, pluss grønnsaker og syltetøyglass med skrukork. Når du lager mat, bør du vurdere følgende aspekter:
- Forholdet skal være 3:1:0,5 (rabarbra: vann: sukker).
- for en mer intens smak kan du også klare deg helt uten vann
- Tilsett sukker til den hakkede rabarbraen
- La blandingen trekke i en halvtime
Hvis du vil spare kalorier, bruk søtningsmidler i stedet for sukker; Rabarbra kan også søtes med Stevia. Sitronsaft, appelsinskall eller en oppskrapet vaniljestang egner seg også til å foredle kompotten; de gir desserten et helt eget preg. Etter å ha foretrukket, kokes rabarbraen; massen får putre til kompotten har fått ønsket konsistens. Overfør til de tilberedte syltetøyglassene mens massen fortsatt er varm; så helles den og forsegles forsiktig. Det er da nødvendig å legge glassene i vannbad i ytterligere et kvarter. Alternativt er det også mulig å snu glassene opp ned etter fylling for optimal konservering.
Tips:
For å garantere lengst mulig holdbarhet på kompotten er det viktig at glassene er sterilisert på forhånd. For å gjøre dette blir de først grundig rengjort og deretter vasket ut med kokende vann.
Konservert på denne måten holder rabarbraen seg i flere måneder. Det er ikke nødvendig å avkjøle glassene i tillegg; kompotten oppbevares i pantryet. Kun åpnede krukker skal oppbevares kjølig.
Behandlingen av kompotten er veldig variert: den søte og sure massen serveres tradisjonelt med desserter som pudding eller kake; men også salte retter, som andebryst, kan foredles med kompotten.
Konservering av rabarbra som en gelé
Til slutt kan et overskudd av rabarbra også bearbeides til smakfull gelé. Men siden det i utgangspunktet er en ganske syrlig grønnsak, har det vist seg nyttig å kombinere rabarbraen med en søt frukt, for eksempel jordbær. En slik gelé kan lages ganske enkelt:
- Vask og grovhakk jordbær og rabarbra
- juicebiter
- Bland saften med konserveringssukkeret
- Gi blandingen et oppkok og kok deretter under omrøring i 4 minutter
- Hell til slutt på syltetøyglass og lukk godt
De respektive mengdene av de enkelte ingrediensene kan variere avhengig av den personlige oppskriften. Enten som syltetøy, kompott eller frossen – rabarbra kan brukes på mange måter. Og de som konserverer favorittgrønnsakene sine optimalt kan nyte den fruktige og syrlige noten av de smakfulle pinnene hele året.
hage redaksjon Jeg skriver om alt som interesserer meg i hagen min.
Lær mer om rabarbra
Når og med hva skal man gjødsle rabarbra?
Riktig tilberedt er rabarbra en skikkelig godbit. Men for å trives trenger den nok næringsstoffer. Riktig gjødsel spiller en viktig rolle i dette.
Rabarbraplassering: 4 viktige kriterier
Rabarbra, som er i slekt med sorrel, er en fruktig, syrlig stilkgrønnsak som kan høstes fra rundt april. Den er hardfør, ekstremt lettstelt og trenger en ny plassering med noen års mellomrom. Innhøstingssesongen avsluttes tradisjonelt på Johannesdagen, den 24. Juni.
Hvor dypt er rabarbra rotfestet? | Rotdybdeinformasjon
Hvor dypt er rabarbra rotfestet? Alle som ønsker å implementere anlegget må stille seg dette spørsmålet. For dimensjonene er viktige både for å grave opp planten og for å grave det nye plantehullet. Her er svaret.
Beskjæring av rabarbra etter høsting - hvordan beskjæres den?
Rabarbra – som egentlig er en grønnsak – er et populært pålegg til kaker og smakfullt som kompott. Som hageplante utgjør den imidlertid mangt et puslespill. Dette inkluderer kuttet. Interesserte kan finne ut når det er fornuftig og når ikke.
Transplantering av rabarbra | den beste tiden å plante | plantetid
Fruktig, saftig og full av vitaminer – planter du rabarbra i hagen din, har du alltid en aromatisk grønnsak for hånden til sommerens desserter eller kaker. Men når du dyrker den populære grønnsaken, bør du huske på at de deilige pinnene må flyttes fra tid til annen for å gi en rik avling.
Matlaging av rabarbrasyltetøy - grunnoppskrift
Rabarbra, en herlig gammeldags grønnsak, er tilbake på moten, i hvert fall på kjøkkenet. Det finnes nå forskjellige raser med grønt eller rødt kjøtt og de vokser nesten av seg selv i hagen. Frem til 24 Den skal høstes og behandles innen juni. Klassikeren er rabarbrasyltetøy, og det med god grunn.
