Opprette en grønnsakshage for nybegynnere

Igjen og igjen leser man at grønnsaker fra supermarkedet er forurenset med sprøytemidler eller andre forurensende stoffer. Så det er ikke overraskende at noen tenker på å dyrke sine egne grønnsaker for å være på den sikre siden. For at dette virkelig skal lønne seg og gi en rimelig avling, trenger du absolutt din egen hage. Faktisk har interessen for hagearbeid selv og å bli en småskala grønnsaksbonde økt betydelig de siste årene. Med litt kunnskap er det ikke så vanskelig.

krav

Drømmen om din egen grønnsakshage er én ting, å innse at det er noe helt annet. Først og fremst trenger du land for dette. Selv om enkelte typer grønnsaker også kan dyrkes på balkongen, er utbyttet der vanligvis begrenset. Ikke i noe tilfelle er balkonghagen tilstrekkelig til å forsørge en hel familie. Så plass kreves. Alle som eier sitt eget hus har det vanligvis bra. Det er som regel alltid noe ledig plass til noen få senger på eiendommen som hører til huset. På den annen side, hvis du ikke er huseier, trenger du alternativer. Du finner dem for eksempel i en parsellhage eller et alternativt hagesamvirke, der du kan leie en tomt. Etterspørselen er imidlertid svært høy, derfor er det ofte ikke mulig uten en viss ventetid. Kanskje kan du finne en passende liten tomt et annet sted som du kan bruke til hage. Uansett hvordan du får den nødvendige plassen, bør den definitivt oppfylle følgende krav:

• Minimum størrelse på 50 kvadratmeter, 100 kvadratmeter er bedre
• jord fri for giftstoffer og forurensninger
• god tilgjengelighet også med kjøretøy med tilhenger, for eksempel for å levere kompost
• Hvis mulig, en solrik plassering, under ingen omstendigheter bør området være i permanent skygge
• egen vannforsyning på eiendommen

De to siste punktene er spesielt viktige. Grønnsaker trenger lys og vann for å trives. En hage i skyggen av en stor bygård gir derfor like lite mening som en uten vanntilknytning. Vannproblemet skal fremfor alt ikke undervurderes – uansett om hagen ligger bak eget hus eller på en leid eiendom. Hvis du må slepe tunge vannkummer fra kjelleren inn i hagen flere ganger om dagen i løpet av en varm sommer, vil du fort sette pris på en direkte vanntilkobling.

planlegger

Når et passende område er funnet, starter planleggingen av hagen. Grønnsaker dyrkes best utendørs i bed. Selv om du, i det minste teoretisk, ganske enkelt kan stikke frøene ned i jorden på eiendommen, er høstingsuksessen begrenset. Bed er derfor ikke bare et særpreg for ordensfanatikere, men garanterer også en fornuftig vekst av plantene og gjør fremfor alt det uunnværlige hagearbeidet enklere. Uten bed er en grønnsakshage derfor neppe tenkelig. I tillegg bør man selvsagt også velge plassering for tilgjengelig areal Kompostering av hageavfall og også en liten hytte eller i det minste et skur for Planlegg hageredskaper.

Sengene skal alltid legges ut på det mest solrike stedet på eiendommen. Antallet deres avhenger selvfølgelig av hvor mange typer grønnsaker du vil dyrke og hvilket utbytte som er viktig for deg. Til syvende og sist kommer det selvfølgelig også an på hvor mye plass som er tilgjengelig. En ideell seng er omtrent fem til seks kvadratmeter. Lengden på de enkelte sengene spiller forøvrig en underordnet rolle. Bredden deres bør derimot ikke overstige 1,20 meter for å kunne nå plantene midt i bedet fra sidene. Sengene er hver flankert av små stier som sikrer tilgang uten å måtte klatre direkte opp i sengen.

Før du begynner å realisere hagen, er det best å lage en liten plan der plasseringen av bedene, komposteringsanlegget og boden er tegnet inn. De nødvendige stiene og, om nødvendig, et vindfang for sengene bør ikke glemmes.

lage senger

Antall senger avhenger avgjørende av to faktorer - tilgjengelig areal og mengden grønnsaker du ønsker å dyrke. For å kunne gi en familie på fire nok grønnsaker i løpet av sommeren, trenger du et sengeareal på totalt rundt 150 kvadratmeter. Som regel vil og må du klare deg med betydelig mindre. Uavhengig av dette bør følgende arealinformasjon tas i betraktning ved planting av bedene.

• rundt seks kvadratmeter (1,20 x fem meter) per seng
• én kvadratmeter (0,20 ganger fem meter) per sti mellom sengene
• en minimumsbredde på 50 centimeter for en adkomstvei i toppen av sengene

Før du begynner å lage de enkelte bedene, bør hele området graves opp til dybden av en spade. Hvis jorda er tungt ispedd leire, anbefales grundig graving til en dybde på to spadelengder. Røtter og ugress som dukker opp må fjernes forsiktig. En veldig leirholdig jord har bare en veldig lav permeabilitet. For å unngå vannfylling og for å gjøre det lettere for plantene å rote seg, bør permeabiliteten derfor økes ved å blande inn grov sand i jorda.

Det skal være et lag med sand rundt ti centimeter høyt. Det er best å først påføre det på overflaten i ett stykke og deretter blande det inn med en rive eller en kultivator. Til slutt påføres humus. Hagekompost er ideell for sandjord. Snarere leirjord får bladhumus. Når dette er gjort kan bedene stakes ut etter dimensjonene og jorden kan tråkkes på de planlagte stiene.

Skap plass til kompost

Kompost er en naturlig gjødsel for planter som gir viktige næringsstoffer. I løpet av et år er det mye grønnsakshageavfall som blader, stilker, røtter eller gress, som kan bli til kompost. Det er derfor essensielt for hver hage å ha sitt eget komposteringsareal – også fordi hageavfallet kan deponeres på en helt naturlig måte. En komposter som kreves for dette bygges raskt av deg selv. For et system med det anbefalte trekammersystemet trenger du:

• fire trestenger som danner hjørnene av strukturen
• fire paneler laget av tre, plast eller metall som sidepaneler
• to paneler laget av tre, plast eller metall for å dele interiøret

Stedet der komposteren skal stå må ikke tettes. Dette gjør det mulig for ormer og andre dyr å komme til hageavfallet nedenfra og dermed bidra til nedbrytningen. I tillegg kan væske som frigjøres ved kompostering lett renne av på denne måten. De tre avdelingene til komposteren representerer hver sin komposteringsstatus. Ferskt hageavfall går inn i første kammer. Hvis disse er grovt dekomponert, overføres de til det andre kammeret. Dette frigjør plass til nytt avfall. Den ferdige komposten kan deretter fjernes fra det tredje kammeret og brukes til å gjødsle plantene.

skur

Hagearbeid kan neppe gjøres uten passende verktøy og utstyr som spade, spade, rake eller sekatør. Det anbefales å oppbevare dette utstyret direkte i hagen. På den ene siden har du alltid alt du trenger for hånden. På den annen side sparer du deg for den ofte kjedelige transporten frem og tilbake. En liten hytte eller i det minste en låsbar bod egner seg som oppbevaringssted. Hageskur laget av tre eller metall kan kjøpes som et sett fra hageforhandlere. Det er også kasser å kjøpe der. En bod kan også bygges relativt enkelt av bord og treplanker.

Første steg

Når den fremtidige grønnsakshagen er anlagt, er det på tide å utstyre den med planter. I prinsippet er selvsagt alle typer grønnsaker som vokser under våre klimatiske forhold egnet til dette – uansett om du foretrekker å så frø eller plante unge planter i jorden. Til å begynne med anbefaler vi imidlertid de typene grønnsaker som vokser relativt raskt. Disse inkluderer blant annet:

• alle salater
• Kålrabi
• gulrøtter
• reddik
• bønner
• Erter
• squash

Disse variantene har ikke bare fordelen at unge gartnere kan se suksess veldig raskt - de er også relativt nøysomme og enkle å ta vare på. Er du derimot mindre interessert i fart og har litt mer tålmodighet, bør du tenke på kun å dyrke poteter i alle bed først. De grove knollene har den uvurderlige fordelen at de løsner jorda permanent. I tillegg forhindrer deres frodige bladverk at ugress sprer seg på overflaten. Poteter er noe sånt som den ideelle starten for de ferske rødbetene. De kondisjonerer bedene for senere så å si, og gir samtidig rikelig med hageavfall som er fantastisk komposterbart. Og ærlig talt, hvem kan påstå å spise poteter fra sin egen hage?

Lær mer om å lage en grønnsakshage