Selvlysende sopp: informasjon, bilder og dyrkingsinstruksjoner

Selvlysende sopp (bioluminescerende sopp) lyser i mørket. Her kan du finne ut alt om de forskjellige typene, oppdrett og dyrking av disse bisarre soppene.

Sopp som lyser i mørket? For mange høres det ut som en drømme- eller eventyrverden. Faktum er imidlertid at den enorme variasjonen av sopparter (anslag antar rundt 100 000) inkluderer også mer enn 70 arter som begynner å gløde om natten. Den tekniske betegnelsen for glød i mørket er bioluminescens. Men hva er det egentlig?

Hva er bioluminescens?

Bioluminescens er en levende organismes evne til å generere og sende ut lys, dvs. sende det ut. Dette er mulig gjennom visse kjemiske reaksjoner som finner sted i organismen. En fosfor (luciferin) oksideres til oksyluciferin ved hjelp av et enzym (luciferase) (forbruk av oksygen og energi). Når oxiluciferin forfaller, produseres energi som nesten uten tap kan omdannes til lys med en bestemt bølgelengde (λ

_Maks 530 nm) konverteres. På grunn av bølgelengden oppfatter vi gløden som grønn.

Hvorfor gløder soppen?

I naturen skjer ingenting uten grunn. Det uvanlige utseendet til soppen har også en biologisk funksjon. Det grønne lyset som sendes ut er synlig for insekter og tiltrekker dem. I likhet med «bi- og blomsterprinsippet» lander insektene på soppene og transporterer sporer som har festet seg til dem på flyturen videre. På denne måten får soppen fordeler i forplantning og spres gjennom sin iøynefallende glød.

Bioluminescerende arter: et lite utvalg

Variasjonen av lysende sopp (syn. lys sopp) er veldig stor. I de neste avsnittene vil vi gå nærmere inn på fire representanter som forekommer på våre breddegrader. De utvalgte artene tilhører søylesoppene/ "hattesoppene" (Basidiomycota).

• Honningsopp (Armillaria mellea)

Den honninggule honningsoppen lever hovedsakelig i løvved. Den forekommer hovedsakelig utenfor lukkede skoger. Arten er utbredt i Europa og Tyskland og relativt vanlig overalt. Soppen danner et hvitaktig viftemycel under barken, som lyser i mørket under visse værforhold. Fruktlegemene vises hovedsakelig på sensommeren og høsten fra juni til november. De er spiselige, men egentlig ikke velsmakende. Begrepet mycelium, som nettopp ble nevnt og som vil dukke opp senere i artikkelen, står for dette Nettverk av trådlignende soppceller (også kalt hyfer) oppstilt ved siden av hverandre, for det meste under jorden vokser.
Merkelig: Kulturer av denne typen ble brukt i de første krigsubåtene på slutten av 1800-tallet. Århundre brukt som belysning for måleenheter og klokker.

• Bitter dvergknute, fe ild (Panellus stipticus)

Gamle stammer, stubber og grener av eike- og bøketrær som ligger rundt er kolonisert, men også andre hardtre. Denne lyse representanten finnes sjelden på bartrær. Herbe-dvergknuten finnes i Australia, Pakistan, Nord-Asia, Nord-Amerika, Nord-Afrika, Kanariøyene og i hele Europa. I Skandinavia strekker sortimentet seg til 65 år. breddegrad. Arten forekommer i nesten alle typer skog, parker, hager, trerekker og også på enkelttrær. Her lyser mycel og fruktlegemer i mørket. Fruktlegemene vises hele året. De er ikke giftige, men uspiselige og derfor uegnet som matsopp.

Mange arter trives imidlertid ikke i det sentraleuropeiske klimaet. De foretrekker varmere, våtere klima. Disse inkluderer for eksempel:

• Mørk oliventrekjegle (Omphalotus olearius)

Den varmeelskende mørke olivenhornklokken er utbredt i Middelhavet; i Sentral-Europa er den svært sjelden å finne. Det foretrukne habitatet til denne lyse representanten er løvtrær. Den vokser vanligvis i klynger på oliventrær, noen ganger også på eik eller søte kastanjer. Soppen dukker opp fra juli til oktober og er giftig, men ikke dødelig. Hos denne arten er mycelet og lamellene lysende.

• "Flor de coco" (kokosnøttblomst) (Neonothopanus gardneri)

Denne soppen er en av de mest lysende og (som navnet antyder) finnes hovedsakelig i brasilianske kokosskoger. Her vokser den ved foten av kokosnøttrærne. Dessverre kan du ikke kjøpe sporer eller mycel for å dyrke denne spesielt vakre arten hjemme.

Dyrk glødende sopp

Noen få av artene som er beskrevet er fritt tilgjengelige og kan enkelt avles hjemme, eller for å holde seg med riktig ordvalg, kan de dyrkes.
Ønsker du å dyrke den glødende soppen hjemme kan du enten bruke sporer av ønsket type eller mycel. Bruk av mycel anbefales spesielt for nybegynnere, men også for erfarne soppvenner.
Sporer er svært utsatt for forurensning - arbeidet må derfor være sterilt. Dette er imidlertid vanskelig å gjøre i de fleste husholdninger. Mycelet er tilgjengelig i ulike former på Internett eller i spesialbutikker. Det er mycelsprøyter, inokulasjonsplugger, vedkubber, renkulturer i petriskåler og ferdige sett/glasskulturer. Inokulasjonsdybler har vist seg å være spesielt robuste og allsidige. Inokulasjonsdybler er små tredybler med mycel som vokser gjennom dem. De kan for eksempel brukes til dyrking på tømmerstokker eller i krukker. Dyrking på trestammer er spesielt egnet for arter som har en glødende fruktkropp. Arter med glødende mycel klarer seg spesielt godt i murerkrukker.

Dyrk glødende sopp på trestammer

I tillegg til inokulasjonsdyblene er det kun nødvendig med en trestamme. Død ved er best. Avhengig av art er det viktig å merke seg hvilke tresorter som foretrekkes som underlag. Egnede hull bores inn i stammen med et kommersielt tilgjengelig bor og inokulasjonspluggene settes inn, om nødvendig ved hjelp av en hammer. Hullene kan deretter forsegles med voks, folie eller tape. Etter det er det på tide å vente. Med klimavennlige arter som f.eks Armillaria mellea gamle trestubber kan inokuleres i hagen. Om natten forvandles din egen hage til et glitrende eventyrland. Det er spesielt hyggelig å delta Panellus stipticus sammenvokste røtter som blikkfang i terrarier.

Dyrk glødende sopp i mason krukker

Dyrking i en murkrukke er litt mer komplisert sammenlignet med trestammemetoden. Men innsatsen belønnes.

Nødvendige materialer:

• trykkoker
• substratbeholder (krukke)
• Substrat og råvarer (for ca. 2 kg tresubstrat):
  • Flis 320 g
  • Hvetekli 170 g
  • sagflis 650 g
  • Gips 25 g
  • vann 820 g

Treflisen dekkes helt med kaldt vann og bløtlegges over natten. La så flisene renne av over en sil i 15 minutter. Også her må det passes på at en egnet tresort brukes som underlag. Nå veies hvetekli, sagflis og gips, blandes og tilsettes den fuktige flisen. Til slutt tilsettes den angitte mengden vann og alt blandes skikkelig. Substratet er nå fylt i de tidligere grundig rengjorte glassene. Krukkene forsegles og legges i en trykkoker. Denne er fylt med så mye vann at glassene er halvveis dekket. For å sterilisere underlaget, kokes det hele i minst en time.
Når glassene med underlaget er avkjølt (romtemperatur), kan en eller flere inokulasjonsplugger tilsettes. Så lukkes glasset igjen. Det tar omtrent 3 til 6 uker før det hele vokser pent gjennom. Jo flere inokulationsdybler som brukes, jo raskere går det hele. Slike glødende briller er helt spesielle gaver til venner eller bekjente. En krukke med mycel av et slag Panellus stipticus forundrer spesielt barn og er et vakkert og naturlig alternativ til nattlyset på barnerommet. I denne formen skinner Panellus stipticus for ca. 3 til 6 måneder.

Tips: Hvis inokulasjonspluggene kommer inn i glasset, er det fare for forurensning. Derfor bør du jobbe på et sted som er så rent som mulig. Området under et avtrekk er best egnet for dette. For å gjøre dette, sett avtrekkeren på full kraft, desinfiser hendene, åpne lokket og gå inn i glasset med dyblene så raskt som mulig.

Lagring av mycelet

Mycelet og/eller sporene kan oppbevares ved kjølige temperaturer og i mørke, for eksempel i kjøleskap. På denne måten kan sporer beholde sin evne til å spire i månedsvis. Avhengig av hvor mye substrat og oksygen som er tilgjengelig, kan myceliet lagres i flere uker til måneder.

Nysgjerrig på soppdyrking? I denne artikkelen forklarer vi hvordan du kan Dyrking av sopp på kaffegrut være i stand.